Jeg har gitt opp å holde rede på alle filmatiseringene av tegneserier og spill som har kommet de siste årene. Det har vært mye bra, ikke minst mye GØY. Wanted var den siste jeg så, og anbefales alle action fans.

Gleder meg også sinnsykt mye til Watchmen, selv om den tvilsomt klarer å leve opp til forventingene.

En film jeg derimot ikke var klar over at var på trappene, og som jeg først ble gjort oppmerksom på i går, er MAX PAYNE, basert på spillet av samme navn. Og traileren (det lille jeg så av den før jeg klarte å skru den av, må opprettholde spenningen) var sinnsykt fett. Rå musikk og visuelt vakker, med Mark Wahlberg i hovedrollen. Den gav meg assosiasjoner til the Crow, en av de beste, svarte filmene noensinne.

Traileren finner du på maxpaynethemovie.com, om du er en av dem som ikke er redd for spoilere. Og ta en titt videre inn på siden også - den er faktisk meget spenstig (sett fra en webutviklers synspunkt).

I morgen er den store dagen. Kanskje er det den første dagen i en ny tidsalder hvor vi vil fÃ¥ ny kunnskap om universet. Kanskje er det menneskehetens siste dag i dette universet. I alle fall er det i morgen dags for Ã¥ starte Cern’s nye favorittleketøy - LHC.

Populært fortalt skal man gjennskape forholdene som eksisterte kun mikrosekunder etter the Big Bang, og hÃ¥pet er at man skal kunne laget et aldri sÃ¥ lite sort hull. Folkemasser stÃ¥r allerede og protesterer utenfor Cern’s murer.

Robert J. Sawyer har faktisk skrevet en bok om dette, og hans forslag til hva som vil skje når de kjører et av disse eksperimentene. I Flashforward, en bok jeg lett kan anbefale (full anmeldelse kommer snart), flyttes alle menneskers bevissthet 20 år frem i tid i de 2 minuttene som eksperimentet varer. Etterpå returneres de til nåtid - og alle konsekvensene av at alle har vært bevisstløse i 2 minutter.

Jeg venter i spenning

Les også min tidligere artikkel om dette: Sort hull slukte Jorden..

Oppdatering - noen ferske nyhetsartikler kun timer før LHC gÃ¥r live…

• God from the (atom smashing) machine?
• The LHC will not destroy the world tomorrow, or ever
• Scientists in Switzerland to do the monster smash

“The first attempt to circulate a beam in the LHC will be made this Wednesday, Sept. 10 at the injection energy of 450 GeV (0.45 TeV). The start up time will be between (9:00 to 18:00 Zurich Time) (2:00 to 10:00 CDT) with live webcasts provided at webcast.cern.ch.”

Hehe, her kommer det en kul film! Et romskip krasjlander, og ut av vraket kommer et ondsinnet monster og en utenomjordisk kriger. Monsteret går amok og begynner å drepe de norske vikingene. En slags Aliens vs. Predator altså, men satt til Norge, og årstallet er 709.

Dagbladet har en trailer og litt mer info.

Jeg beklager forresten at det ikke har vært mye aktivitet her i det siste - jeg har så mye rart jeg holder på med for tiden. Men jeg leser fortsatt mye science fiction, og har mye bra å fortelle om fremover, så jeg håper dere klarer å vente.

Vernor Vinge, pensjonert professor innen matematikk og informatikk, er i enkelte kretser mest kjent for et essay han skrev i 1993 som han kalte “The Coming Technological Singularity”. Her argumenterte han for at eksponensiell, teknologisk utvikling vil nÃ¥ et punkt hvor vi ikke lenger kan forutse eller en gang spekulere om konsekvensene. Et lite sitat forteller hva Vinge i all oppriktighet mener vil skje i vÃ¥r nære fremtid:

“Within thirty years, we will have the technological means to create superhuman intelligence. Shortly after, the human era will be ended.”
- V. Vinge, 1993

Som science fiction forfatter har Vinge utforsket disse temaene - kunstig intelligens og det vi kaller teknologisk singularitet. Han har vunnet flere Hugo-priser for romanene sine, også for hans foreløpig siste bok, Rainbows End, fra 2006.

Sjanger: familievennlig cyberpunk
Rating:

Handlingen i Rainbows End foregÃ¥r i en nær fremtid, hvor vi følger en gammel mann som takket være medisinske nyvinninger er i ferd med Ã¥ “vÃ¥kne til igjen”, etter flere Ã¥r med Alzheimers. Han mÃ¥ tilpasse seg til et samfunn hvor den teknologiske utviklingen har løpt fra ham - internett har utviklet seg til en alt-omfattende, teknologisk hverdag.

Wikipedia har en ganske grei oppsummering av handlingen og temaene, så ta gjerne en titt der for mer info. Jeg nøyer meg med en kortere konklusjon:

Rainbows End gir en virkelighetsnær skildring av en fremtid som kanskje ikke er så langt unna; det er en positiv historie, og den er sånn passe tilfredstillende. Jeg må faktisk, som Jeppe Larsen, undre meg over hva Vinge egentlig hadde i tankene da han skrev romanen: Er det en techno-triller om verdensomspennende konspirasjoner, et psykologisk drama om en mann som må gjenfinne seg selv i en ny tid, en visjon om fremtidens cyberspace, eller et skoledrama om frykt for eksamen?!

2,5 stjerner er jo midt på treet, og der hører desverre denne Hugo-vinneren hjemme.

Tidligere Vinge-anmeldelser:

• A Fire Upon the Deep - 4 av 5 stjerner til denne Hugo-vinneren.

Det har vært en flott måned i strålende vær, og det har dermed vært stille som i graven på denne bloggen. Men nå er ferien snart over, og jeg har en haug med bøker liggende som jeg gleder meg til å anmelde.

PS: Hvis du er i Oslo-området akkurat nå så må du ta turen innom Oslo Science Fiction Festival. Der kan du mingle med folk som Jon Bing og Eirik Newt. Festivalen startet i går, og varer til og med søndag, så ta en titt på det fullspekkede programmet og bli fristet.

Tidligere i Ã¥r leste jeg en ganske bra SF triller av Richard Morgan, Black Man. Den gav mersmak, sÃ¥ nÃ¥ har jeg gÃ¥tt tilbake til “begynnelsen” og lest Morgans debutroman og vinner av Philip K. Dick prisen i 2003: Altered Carbon.

Sjanger: Hardboiled science fiction cyberpunk
Rating:

Handlingen foregår omtrent fem hundre år inn i fremtiden. Hovedpersonen Takeshi Kovacs blir leid inn av en av Jordens rikeste menn for å oppklare et dødsfall. Politiet mener det var selvmord, men Mr. Bankroft mener selv han ble murdet.

Hvaforno? Jo, I denne fremtiden kan man nemlig bytte kropper - dvs. overføre bevisstheten sin fra en kropp til en annen. Rike menn som Bankroft har alltid flere kloner av seg selv tilgjengelig, samt en fersk backup av personligheten sin på et sikkert sted, så å overleve et mord er ikke noe problem.

Denne muligheten til å bytte kropper er det sentrale science fiction-elementet i denne romanen, og Morgan utforsker hvordan dette påvirker samfunnet. Men Altered Carbon er skrevet mer for å underholde enn for å få deg til å filosofere, og det har resultert i en actionfullt krim-noir triller - typisk cyberpunk.

Takeshi Kovacs er en kul fyr; mer maskulin og dødelig enn Rambo, og like sjarmerende som Bruce Willis i Die Hard. Som tidligere Envoy for de fødererte planetene er han en mann med meget spesielle talenter:

“When they make an Envoy, do you want to know what they do? They burn out every evolved violence limitation instinct in the human psyche. Submission signal recognition, pecking-order dynamics, pack loyalties. It all goes, tuned out a neuron at a time; and they replace it with a conscious will to harm.”

Jeg er nødt til å sammenligne Altered Carbon med Black Man. De har faktisk overraskende mange fellestrekk. Begge er svært maskuline skildringer - de handler om menn, og til en viss grad hvordan evolusjonen har formet oss menn til det vi er i dag. Begge romanene handler om en slags super-kriger som blir løslatt fra fengsel for å hjelpe til med å oppklare en sak som er for vanskelig for politiet. Og i begge oppstår det et komplisert kjærlighetsforhold til den kvinnelige etterforskeren.

Men som forventet var Black Man en mer moden roman, og Altered Carbon får dermed en noe lavere karakter. Plottet er spennende, men virker litt for konstruert, og blir ikke helt troverdig. Kovacs-karakteren er lett å like, og et samfunn hvor man kan bytte kropp nesten like enkelt som man i dag bytter klær er en fasinerende tanke. Men denne krim-romanen skuffer likevel litt totalt sett.

Debut-romanen ble etterfulgt av Broken Angels i 2003 og Woken Furies i 2005, som alle handler om Takeshi Kovacs. Det ryktes også at det kommer en filmatisering.

Man bør lese minst en Arthur C. Clarke-roman i Ã¥ret. I fjor leste jeg Childhood’s End (1953), som var helt suveren. Denne gangen har jeg lest en bok som regnes som en hjørnesten i Clarkes forfatterskap, nemlig Rendezvous with Rama. Romanen vant bÃ¥re Hugo og Nebula-prisen i 1973/74.

Sjanger: Hard SF klassiker, first-contact
Rating:

Handlingen er satt til det 22. århundre. Et fremmed objekt som etterhvert viser seg å være et romskip fra et fjernt solsystem, oppdages da det er i ferd med å passere vårt eget nabolag. Historien fortelles gjennom mannskapet på Endeavour, som får i oppdrag å utforske skipet - som trolig bare vil være tilgjengelig i noen få uker før det passerer solen og forlater oss igjen.

Clarkes stil er slik som jeg forbinder med de fleste klassiske, vitenskapstro science fiction-fortellingene; to the point, med fokus på det fantastiske, mens den dveler mindre ved karakter-skildringer o.l. På grunn av dette har den rask fremdrift, og Clarke klarer å fullføre historien sin på 250 sider, mens dagens forfattere nok hadde produsert en murstein på minst det dobbelte.

Mye tid brukes pÃ¥ Ã¥ skildre Rama, romskipet som er konstruert som et O’Neill habitat. Oppdagerne forsøker Ã¥ finne ut hva formÃ¥let med skipet er, og Ã¥ finne spor etter dem som bygget det.

Til å begynne med var romanen lettlest og sånn passe interessant. Men etterhvert ble den mer og mer spennende, og jeg oppdaget at Clarke hadde sugd meg inn i handlingen på en måte som kun en mesterforfatter kan klare.

Rendezvous with Rama er den dag i dag en aktuell “first contact” roman som ikke har mistet noe av betydning, selv om den er eldre enn meg. Rama har fortsatt potensialet til Ã¥ fÃ¥ oss til Ã¥ tenke nye tanker, og har du noen gang fantasert om at vi fÃ¥r besøk av fremmede vesener, sÃ¥ er nok dette en bok du vil sette pris pÃ¥.

Mer Rama..

En del år senere startet Arthur C Clarke et sammarbeid med forfatteren Gentry Lee om å lage flere oppfølgere. Rama II kom i 1989, etterfulgt av The Garden of Rama og Rama Revealed. Disse bøkene skiller seg klart fra orginalen, og ble ikke motatt med like stor hyllest.

Og nÃ¥ blir Rendezvous with Rama sansynligvis ogsÃ¥ film. Den skal produseres av skuespilleren Morgan Freeman’s selskap, og IMDB har anslÃ¥tt at filmen vil komme en gang i 2009. Den kommer jeg nok til Ã¥ se.

First contact er et science fiction-tema som omhandler menneskenes første møte med en utenomjordisk rase. Dette er et tema som trekker mange til science fiction-sjangeren; first contact-historiene er tanke- eksperimenter for dem som ikke tror at vi er alene i universet. Hvordan vil de fremmede kontakte oss? Eller hvordan vil vi kontakte dem? Hva kan vi lære av hverandre, og vil vi kunne leve sammen?

First contact kan brukes som en metafor for hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre, men det er like spennende å ta historiene på ordet. Hvordan vil intelligente vesener som ikke stammer fra Jorden se ut, hva vil motivere dem, hvordan vil de tenke? Vil vi kunne kunne forstå dem, og vil de kunne forstå oss?

Det finnes mange first contact historier, både i litteraturen og på film. E.T. er et typisk eksempel fra min oppvekst - andre populære filmer som inneholder et første møte med utenomjordiske er f.eks. Alien og Independence Day.

Men den første jeg tenker på når vi snakker om dette er Carls Sagans roman Contact, som også ble en film med Jodie Foster i 1997. Her har vi noe en kan kalle en realistisk tilnerming; vi ser hvordan vitenskapen og mennesker forøvrig håndterer først det å få vite at vi ikke er alene, og deretter selve møtet med en sivilisasjon mer avansert enn oss.

Andre ganger er det menneskene som en gang inn i fremtiden oppdager og tar kontakt med andre raser. En av de mest kjente romanene om dette er The Mote in God’s Eye av Larry Niven og Jerry Pournelle. Den ble publisert i 1974, og tar for seg de religiøse, teknologiske, politiske, psykologiske, millitære, kulturelle og biologiske implikasjonene av dette første møtet.

Hvilke first contact-romaner kan så jeg anbefale?

Learning The World av Ken MacLeod er et brilliant eksempel på en roman hvor det er menneskene som oppdager og kontakter en annen, mer primitiv rase. The Forge of God skrevet av Greg Bear er et like godt eksempel på den andre typen - en historie satt til nåtid, hvor det er menneskene som får besøk fra stjernene. Det sies at det var denne romanen som var den viktigste inspirasjonskilden til Independence Day filmen.

Peter Watts’ Blindsight er en litt anderledes first contact-roman. Anderledes fordi “de fremmede” er sÃ¥ ulike oss selv og slik de fleste andre forfattere har portrettert aliens. Men ogsÃ¥ fordi møtet foregÃ¥r i en klaustrofobisk setting i den ytterste delen av solsystemet vÃ¥rt. I stedet for Ã¥ vurdere sosiale konsekvenser setter Peter her søkelyset pÃ¥ spørsmÃ¥l som: Hva er egentlig liv? Hva er egentlig intelligens?

Dette var de tre bøkene med dette temaet som jeg har gitt toppkarakter i mine anmeldelser. Ser jeg litt lavere ned pÃ¥ listen er det en rekke andre romaner som spiller pÃ¥ det samme. De beste er Ian Watson’s Mockymen, Isaac Asimov’s The Gods Themselves, Robert J. Sawyer’s Calculating God og Arthur C. Clarke’s Childhood’s End.

OgsÃ¥ Peter F. Hamilton’s Commonwealth saga handler om nÃ¥r menneskene oppdager et intelligent vesen fra et annet solsystem, og skildringen av hvordan den fremmede tenker, og pÃ¥ hvilke mÃ¥ter han er anderledes enn oss, er veldig fassinerende.

Legger dere forresten merke til at jeg har nevnt hele fire bøker med God i tittelen? Jeg tror dette sier noe om hvor sentralt dette temaet står i science fiction-sjangeren.

En siste bok jeg må nevne er Spin, skrevet av Robert Charles Wilson, som vant Hugoprisen for beste science fiction roman i 2006. Jeg har nettopp lest boken selv, så en anmeldelse kommer veldig snart, men jeg kan allerede røpe så mye som at dette absolutt er en bok jeg vil anbefale.

Et par spennende filmnyheter funnet på Hyperion:

Phillip K. Dick’s Ubik blir film
Fra Cannes meldes det at rettighetene til å filmatisere romanen Ubik er solgt. Dette er ifølge Times en av de 100 viktigst, engelskspråklige romanene fra det 20. århundret. Ifølge pressemenldingen skal produksjonen komme igang allerede neste år.
Les mer på Hyperion..

Christian Bale skal spille i Terminator 4, 5 og 6
Christian Bale skal ha signert kontrakt om å spille John Conner i Terminator Salvation - en planlagt ny trilogi om menneskenes kamp mot Skynet. Glimrende sier jeg, Bale er en konge på filmlerretet.
Les mer på Hyperion..

Ta ogsÃ¥ en titt pÃ¥ nyheten om NÃ¥r romnazister gÃ¥r til Ã¥tak nÃ¥r du først er i gang, eller besøk Iron Sky’s hjemmeside direkte, eller se traileren pÃ¥ YouTube.

Jeg har lagt merke til at mange av mine besøkende er interessert i TV-serien The Andromeda Strain. EclipseMagazine publiserte i går et intervju med Ridley Scott, executive producer av serien, som bør være av interesse.

Scott er kjent for de fleste som regissøren bak Blade Runner og Alien, og kan i intervjuet røpe at han nå skal lage en ny science fiction film. Han sier den vil være basert på en bok, men ikke hvilken! Dette blir spennende. Noen som vil forsøke seg på å tippe?