Har fullført et par bøker de siste par ukene. Først var det Peter F. Hamiltons Judas Unchained - som jeg har nevnt tidligere. Hamilton er absolutt å anbefale for dem som er interessert i moderne space opera - andre del av the commonwealth saga var over hodet ingen skuffelse.

Gateway

Etter Ã¥ ha lest en sÃ¥pass omfattende bok, trengte jeg noe “lettere”, og leste da den gammle SF klassikeren Gateway av Frederik Pohl, som i 1977 vant Nebula Award for beste roman, og i 78 bÃ¥de Hugo Award og John W. Campbell Award. Boken har en meget fasinerende og original setting; den er todelt, og den ene delen handler om Gateway, som er en romstasjon bygget av en fremmed rase som for lengst er utdødd. Gateway har mange romskip man kan reise med, men man kan ikke kontrollere hvor man havner. Sjangsen for Ã¥ tjene en formue pÃ¥ reisen er stor, sjangsen for Ã¥ aldri komme tilbake er større.

Den andre, paralelle delen av handlingen foregår hos en psykolog, hvor Bob Broadhead må gjenoppleve hva som skjedde på Gateway 10 år tidligere. En nokså forstyrret mann - og en nokså creepy historie!

The Number of the Beast

Boken jeg har tatt fatt på nå er Robert A. Heinleins The Number of The Beast. Heinlein skal være en av de viktigste stormesterne innen SF - Heinleinn, Isaac Asimov og Arthur C. Clarke er kjent som the Big Three innen Science Fiction - og ettersom jeg enda ikke har lest noen av bøkene hans så tenkte jeg at ..det var jammen på tide!

Men denne boken byr pÃ¥ utfordringer. SÃ¥langt er den faktisk utrolig irriterende. Se for deg de overnaturlig pratesyke jentene fra Gilmore Girls. Bytt dem ut med like pratesyke universitets-professorer pÃ¥ speed, og du nærmere deg hvordan det er Ã¥ følge handlingen i The Beast. Boken er 99% dialog, alle fire hovedpersonnene deltar i dialogen hele tiden, og hvis man hopper over en setning sÃ¥ er det rett og slett umulig Ã¥ skjønne hvordan Heinlein kom fra setningen før til setningen etterpÃ¥. Dessuten er boken skrevet i førsteperson, men synsvinkelen bytter mellom de ulike personene fra kapittel til kapittel…, det er INGEN FASTE HOLDEPUNKT HER. JEG TROR JEG BLIR GAAAAL!!!

Jeg skal gi boken én eneste, liten sjangse til, men hvis jeg er anpusten etter neste leseøkt så setter jeg den nok tilbake i bokhyllen for godt.

Dette innlegget ble publisert Monday, May 8th, 2006 klokken 9:23 pm og finnes i kategorien Bok anmeldelser, Generelt preik. Du kan holde deg oppdatert om alle kommentarer med denne RSS 2.0 feeden. Du kan skrive en kommentar, eller bruke tilbaketråkk fra din egen side.