Sjanger: Edruelig science fantasy
Rating:

Towing Jehova er vanskelig å plassere i en sjanger. Handlingen utspiller seg i nåtid, den har form som en spekulerende science fiction roman, og inneholder fantastiske elementer. Det den i alle fall er er en veldig fin og spennende historie som jeg ikke har noe problem med å anbefale, både til dem som liker såkalt sjangerliteratur og til dem som foretrekker mainstream.

Jeg er ikke kristen - ikke religiøs i det hele tatt. Jeg synes derimot det er veldig spennende å lese historier og spekulasjoner knyttet til religion. Når det er sagt så handler ikke Towing Jehovah etter min mening om disse tingene, selv om både Gud, engler, Paven og diverse andre geistlige figurerer fra begynnelse til slutt.

Handlingen i boken er forholdsvis enkel, og er egentlig oppsummert bakpå boken. Gud er død, og ligger og vaker i Atlaterhavet. Anthony Van Horne får i oppdrag å slepe Gud til en hemmelig grav ved Kvitøya før kroppen begynner å råtne og blir spist opp av hai og andre åtseletere.

Vi følger besetningen til Van Horne, og alle de prøvelser de mÃ¥ igjennom. James Marrow har skrevet en lettlest bok med god flyt, og karakterene er tredimensjonale og interessante. Jeg mÃ¥ til og med innrømme at mot slutten mÃ¥tte jeg felle et par tÃ¥rer. At det skjedde i det besetningen sang “Comin’ for to carry me home” er ganske flaut.

— Advarsel: Spoiler —
— Ikke les videre hvis du har lyst Ã¥ lese denne boken selv —

Men hva handler denne boken egentlig om? Jeg sier at Towing Jehovah er skrevet som en science fiction roman, og det mener jeg fordi det sentrale i historien - som i all god SF - er spørsmålet hva om..? Hva om Gud virkelig fantes? Hva om man plutselig kunne bevise at Gud er død?

Towing Jehovah har flere rasjonelle mennesker på rollelisten som forsøker å håndtere dette enorme beviset de plutselig har fått på at Gud eksisterer, og at han nå er død. Og som forsøker å forholde seg til konsekvensene av dette. Vil det skape en global panikk.., vil all moral falle og det komplette anarki oppstå?

Men det aller viktigste spørsmålet er; hvorfor er Gud død? Hovedpersonene finner til slutt svaret, og for meg er det hele poenget (moralen om du vil) med boken:

Gud er vår FAR! Foreldre må før eller siden gi slipp på barna sine - la dem få leve sine egne liv. Han har latt seg selv dø for at menneskene skal kunne vokse opp, ta ansvar for sine egne handlinger og komme seg videre. Jeg ser for meg neste steg i menneskenes utvikling - transhumanismen - en menneskerase som ser opp og ut, sprenger grenser, og utvikler seg til noe mere enn det vi er i dag.

Towing Jehovah viser oss derimot at dette har skjedd for tidlig.., menneskene er ikke klare for denne åpenbaringen enda. Vi lar oss styre av helt andre ting enn fornuft. Man behøver fortsatt religionen (suttekluten), argumenterer romanen. Derfor begraver og gjemmer man Guds kropp - og punktum settes i det Anthony Van Horne lyver til sin egen sønn og forteller at joda, Gud eksisterer fortsatt, og passer på oss.

Jeg sitter igjen med en ide om at en dag vil menneskene klare å ta et steg videre. Vi vil kvitte oss med krig, fattigdom og uvitenhet, og utvikle oss selv til noe bedre. Men vi er ikke der ennå!

Dette innlegget ble publisert Saturday, September 30th, 2006 klokken 11:40 pm og finnes i kategorien Bok anmeldelser, Fantasy, Gud/guder. Du kan holde deg oppdatert om alle kommentarer med denne RSS 2.0 feeden. Du kan skrive en kommentar, eller bruke tilbaketråkk fra din egen side.