Spin State
Sjanger: (post-) cyberpunk, teck-noir thriller
Rating: 
Det var litt tilfeldig at jeg kom over og valgte Ã¥ lese boken Spin State, skrevet av den for meg ukjente forfatteren Chris Moriarty. Men den hadde fÃ¥tt mye skryt - bl.a. fra andre forfatere jeg respekterer - og beskrivelser som “vivid, sexy, and sharply written…a nonstop, white-nuckle tour of quantum physics, artificial intelligence and the human hart” hørtes meget lovende ut.
Og det begynte veldig bra. Vi ble kastet in-medias-res og fikk glimt av et meget spennende, dystert og upersonlig space opera-univers ala Alistair Raynolds.
Den kvinnelige, tøffe hovedpersonen - Li - en sterkt genetisk og teknologisk modifisert krigsveteran, ble også kastet ut i en ukjent situasjon, og må bruke all sin list for å nøste opp i det sentrale mysteriet. Vi blir presentert for et mord, og regner med at resten av boken skal gå med til å finne morder og motiv, samtidig som vi aner at det ligger mer bak enn det noen er klar over.
Problem #1: Lengden
Etterhvert som boken skrider frem synker tempoet betraktelig. Li blir mer og mer apatisk; lar seg bare flyte med i en handling hun ikke selv pÃ¥virker. Som leser begynner jeg Ã¥ bli usikker pÃ¥ om det jeg trodde var selve mysteriet i thrilleren egentlig er sÃ¥ viktig, og ikke minst blir jeg usikker pÃ¥ om boken vil gidde Ã¥ gi meg svaret pÃ¥ gÃ¥ten, for det hele blir bare mer og mer vagt etterhvert som tiden gÃ¥r. Jeg føler Chris Moriarty viser liten respekt for meg som leser - at hun tenkter at “du har vel ikke noe bedre Ã¥ gjøre, la oss la dette vare sÃ¥ lenge som mulig”. Jeg tror med fordel boken kunne vært krympet til det halve, 300 sider i stedet for 600.
Problem #2: Detaljene
Spin State er full av AI’s, virtual reality, nanoteck og genetiske oppgraderinger og konstruksjoner.., alt er cutting-edge, alt er kult Ã¥ lese om. Men jeg føler ikke temaene behandles med nok respekt. For all del, Chris har satt seg inn i materialet, det viser i alle fall websiden og referanselisten bak i boken, men jeg forventer at Chris skal gi meg et bedre innblikk i hvordan ting fungerer. Det sies at Spin State er Hard Science Fiction, men det er jeg ikke enig i, for det tas for lett pÃ¥ den vitenskapelige delen av teknologien.
Nå kan man jo argumentere at Chris støtter seg på en etablert tradisjon innen cyberpunk og virtual reality som gjør at det ikke skal være nødvendig å forklare i detalj hvordan ting fungerer, men jeg blir i alle fall ikke tilfredstilt. Alt for mye blir overlatt til leserens egne tolkninger.., fra midten av boken og ut begynner dette å bli så utbredt at jeg faktisk blir veldig usikker på hva som egentlig skjer.
Selvfølgelig skal man normalt ikke vite eller forstÃ¥ alt som skjer, sa mister man spenningen, men som regel vet man mer enn hovedpersonen. Mens jeg leste Spin State sÃ¥ følte jeg at jeg var den som visste minst av alt, og at hverken hovedpersonen eller forfatteren gadd Ã¥ forklare meg hva som egentlig skjedde. Jeg tror jeg gikk glipp av endel som egentlig bare foregikk i Chris Moriarty’s hode, og som det hadde vært veldig spennende om hadde vært med i boken.
Problem #3: Hovedpersonen
Chris, forfatteren altså, er såvidt jeg kan skjønne (utfra boken og websiden) kvinne. Jeg antar også at hun er lesbisk; hun anbefaler også flere lesbiske forfattere her. Og dette gjør at jeg befinner meg på nokså ukjent grunn.
I starten trodde jeg at jeg forsto Li. På overflaten minner hun om etterforsker Paula Myo fra Peter F. Hamiltons Commonwealth saga. Men etterhvert utvikler hun seg til å bli en erketypsik kvinne som jeg ikke har sansen for; hun bruker så mye hint, ironi og ikke minst sarkasme at hun irriterer meg grønn. Hun sier det motsatte av hva hun mener og gjør det motsatte av hva hun har lyst til. Jeg mister til slutt all respekt for henne. Hun blir veldig uforutsigbar - men på en negativ måte - fordi jeg ikke føler at hun er satt sammen på en troverdig måte.
Kanskje er det bare jeg som ikke forstår kvinner?
NÃ¥r alt kommer til alt er boken like mye en veldig rar kjærlighetshistorie som noe annet, med mye lesbisk og “ikke-kjønnslig” seksualitet. Ikke rar fordi det bl.a. dreier seg om kjerlighet mellom et menneske (Li) og en kunstig intelligens, men fordi Li er en sÃ¥ hÃ¥pløs person som aldri kan la hverken fornuften eller følelsene styre.
Konklusjon
Jeg var kjempeoptimist i starten, men når det var hundre sider igjen så bare gledet jeg meg til å bli ferdig med denne boken som var alt for lang. Slutten var full av action og store ideer og vendinger, men jeg hadde ingen interesse igjen for hvor dette skulle ende.
Jeg tror nok Spin State kan være en bra bok for noen - det er jo som sagt mange som skryter av den - men for meg ble den for svak. Synes du derimot at det kan være greit med en cyberpunk-setting uten for mye forklaringer, og du synes det høres interessant ut med en kvinnelig hovedperson som ikke er helt sikker på seg selv og hvem hun er, så skal jeg ikke fraråde deg å lese den.
