Kafka on the Shore
For første gang har jeg sluppet til en gjesteskribent pÃ¥ kjempekjekt.com. Velkommen til Halvard – en sjakkspillende kollega (og ex-karmøybu faktisk) som deler min fasinasjon for bøker. Han har lest Kafka on the Shore av Haruki Murakami, og han var ikke vanskelig Ã¥ be da jeg spurte om han ville bidra med en liten anmeldelse.
SÃ¥ for en gangs skyld trekker jeg meg tilbake og gir ordet til Halvard:
Jeg vet ikke hvorfor jeg valgte å lese ei bok av en forfatter jeg aldri klarer å huske navnet på, men den var uansett veldig interessant. Det er noe fascinerende med japansk kultur og når man sper på med bisarre, surrealistiske, overnaturlige hendelser og en god historie med stort sett gode karakterer har man god underholdning i noen regnværsfylte timer (ja, jeg er blant dem som får dårlig samvittighet hvis jeg sitter inne når det er pent vær ute (men gjør det likevel)).
Det er umulig å fortelle noe særlig om historien uten å øedelegge for den som ønsker å lese boka. Det er flere veldig overraskende vendinger i boka, men å fortelle om dem ville være å ta bort den kanskje beste opplevelsen av å lese den. Selv er jeg en fan av svart humor (for eksempel The Restraint of Beasts og Omon Ra som sikkert ikke sier de fleste så mye), klassisk, filosofisk science fiction (eksempler er Gateway, Ender’s Game og Foundation-serien) og lange, kompliserte setninger. Jeg syntes denne boka endte opp som en god blanding av disse to sjangerne.
Historien går annet hvert kapittel med to forskjellige historier. Dette synes jeg er en smart måte å få fremdrift på. Hvis man går litt lei av den ene historien i en periode er antageligvis den andre mer interessant. Slik skiftet boka litt frem og tilbake. Selv likte jeg ikke så veldig den unge hovedpersonen i den ene historien, mens den andre historien bare gikk fra det ene høydepunktet til det andre med en kul hoverperson.
Skal jeg gi den stjerner i kjent Torbjørn-stil, tror jeg den ville endt på 3,5 av 5 stjerner. Da er jeg veldig streng og antar en normalfordeling hvor kanskje ikke mer enn 1-2 % av bøkene får 5 av 5. Min samboer av det svake (men mer intelligente) kjønn leste også boka og var enig i min bedømmelse. Vi leste begge boka i løpet av noen få dager, vanligvis et tegn på at ei bok er god.
Bokas sterke sider er bisarre hendelser, god fremdrift, flere overraskende vendinger og stort sett interessante karakterer. Blant de svake sidene vil jeg si at jeg ikke likte den ene hovedpersonen så veldig (en 15 år gammel gutt som er altfor voksen) og at boka bygget så veldig opp til en fantastisk finale som for min del ble et aldri så lite anti-klimaks. Men den var ikke verre enn at jeg kommer til å prøve meg på ei bok til av samme forfatter!
