“Computers in the future may weigh no more than 1.5 tons.”
- Popular Mechanics, forecasting the relentless march of science, 1949

Det er utrolig hvor enorme fremskritt vi mennesker har gjort de siste hundre årene. Accelerating Future har her en liste med sitater som er kritiske til den vitenskapelige utviklingen - og som har vist seg å slå feil. Det kan nesten virke som om alt man nekter for er mulig faktisk er like rundt hjørnet. Eller for å sitere Clarks første lov:

When a distinguished but elderly scientist states that something is possible, he is almost certainly right. When he states that something is impossible, he is very probably wrong.

Charles Stross skriver i dagboken sin i Unpacking the Zeitgeist om hvordan han ville forklart en nyhetsartikkel om Gull-farmere i World of Warcarft til en person som levde for tredve år siden. Eller tenk på den morsomme reklamen til Telenor hvor jenta fra “gamledager” snakker om hvordan telefonen vil være i fremtiden. Utviklingen som har skjedd i løpet av mitt liv er enorm, og ser ut til å akselerere. Jeg synes derfor det er skremmende at det virker som om så mange fortsatt er skeptiske til det jeg kaller “troen på utvikling”. Hvis du går rundt og tror at ting kommer til å være stort sett som de er i dag så går du i praksis rundt med en søppelsekk over hodet.

Og det er derfor jeg synes det er så synd at det eksisterer en sosial fordom mot science fiction, eller la oss kalle det spekulerende idé-fiksjon. Man kan ikke snakke om fremtiden, for den har ikke skjedd enda, ikke sant? Gjør du det er du barnslig og går med hodet i skyene. Slike holdninger kan vi ikke akseptere; futurisme er et viktig verktøy når vi skal ta våre viktigste avgjørelser, og fiksjonen er en del av futurismen.

La meg sitere Clarks andre lov også:

The only way of discovering the limits of the possible is to venture a little way past them into the impossible.

Som er akkurat hva science fiction gjør. God science fiction forbereder oss på fremtiden, diskuterer hva som kan være mulig, og hvordan vi bør forholde oss til det. For eksempel begynner debatten som knytter sammen menneskers verdi, abort, gen- og stamcelleforskning og sorteringssamfunnet nå å ta form i folks bevissthet, men er gammel i SF-kretser. Likeledes har man utforsket miljøspørsmål og ulike energiskilder til fylle i spekulative fora i mange år, og først i år virker det som om samfunnet har kommet orntlig på banen.

I et forsøk på å bringe science fiction til folket ønsker jeg å påpeke viktigheten av å se at vi ikke lever i en statisk verden, men i et landskap som stadig forandrer seg med økt hastighet. Når du fnyser av ideer som kunstig intelligens, menneskelignende roboter, rom-kolonier bygget av replikerende nanomaskiner eller annen teknologisk utvikling og sier at det er umulig, så bør du være klar over at du er i dårlig selskap (ref. sitatene fra Accelerated Future).

Jeg anbefaler en dose hard (dvs. vitenskapstro) science fiction for å få et mer balansert bilde av fremtiden vi står ovenfor. Generelt virker det som om science fiction er mellom 20 og 40 år forran mainstream bevissthet (selv om dette gapet også er noe som vil tettes etterhvert som utviklingen akselererer).

Jeg sier ikke at science fiction skildrer fremtiden slik den kommer til å bli, men den kildrer mange av mulighetene.., og de kommer raskere enn de fleste av oss forventer. Selv har jeg en transhumanistisk drøm (lånt og oversatt fra Michael Anissimov):

Jeg har sett en verden hvor død og sykdom har blitt nedkjempet av vitenskapen…
hvor mat, klær og husly produseres raskt og uten sløsing…
hvor gjennomsiktelighet gjør voldskriminalitet umulig, og hvor autoritetene må stå til ansvar…
hvor mennesker går på andre planeter og i utallige, virtuelle verdener…
hvor intelligens og empati er økt langt over dagens nivå…
hvor mangfoldet av bevisste vesener har ekspandert til ufattelige proporsjoner…
hvor rissikoen for utryddelsen av menneskeheten er redusert til nesten null.

Den menneskelige natur og menneskenes uvitenhet står delvis i veien for denne drømmen, men som transhumanistene sier er dette mulig og et mål vi bør jobbe mot. Fremtiden er uansett viktig - om du deler dette synet eller ei - det bør interessere deg hvor vi er om ett, fem, femten eller femti år, for det angår deg!

Til slutt, litt mer futuristisk lesestoff fra Accelerated Future:

• Brilliant Minds Forecast the Next 50 Years
• A Nuclear Reactor in Every Home (et innlegg i Thorium debatten, hvor Norge kan spille en viktig rolle)

Dette innlegget ble publisert Tuesday, July 31st, 2007 klokken 12:07 am og finnes i kategorien Transhumanisme, Vitenskap. Du kan holde deg oppdatert om alle kommentarer med denne RSS 2.0 feeden. Du kan skrive en kommentar, eller bruke tilbaketråkk fra din egen side.