SF forfatter John C. Wright lagde for noen dager siden en liste over bøker han elsker, på tross av tydelige svakheter - bøker han ikke klarte å legge fra seg, men som han egentlig burde være flau over å like. Se her for hele artikkelen. Listen er som følger:

• The Shadow (Maxwell grant), “..pulp, pure pulp!”
• Galactic Patrol (Doc EE Smith), “Space Opera at it’s best.”
• Foundation (Isaac Asimov), “For a book where nothing happens, this is a fascinating read.”
• A Princess of Mars (Eagar Rice Burroughs), “..he knew how to keep a reader hooked.”
• The World of NULL-A (A.E. van Vogt), “He is the master of pacing, of breathless prose.”
• Dinosaur Beach (Keith Laumer), “The best fight scenes in SF..”
• Stranger In a Strange Land (Robert Heinlein), “The plot wanders and veers like a drunken sailor on shore leave.”

The World of NULL-A har jeg faktisk liggende på nattbordet (gleder meg), og jeg likte godt det John hadde å si om den:

All science fiction boils down to one thing: the ability to make the reader feel he has just taken a perfectly logical step, and stepped into a land of wonder or horror. Science fiction, in its simplest essence, is that feeling of disorientation. In real life, when Einstein announced there was no Newtonian absolutes of time and space, the world felt like it stepped off the edge of an intellectual cliff. When the Manhattan Project split the atom, history felt like it stepped off the edge of a cliff.

A.E. van Vogt is simply the master of that off-the-cliff sensation. Practically every sentence requires a leap of the imagination on the part of the reader. Like a Chinese puzzle box whose puzzle changes when you move a single painted panel, one sentence in a Van Vogt story can change the whole structure of everything you thought you knew.

Så hvilke bøker er det jeg ikke har klart å legge fra meg?

For meg er det ikke noe poeng at jeg burde være flau over å like dem; dette er en liste med bøker som var intense å lese, og som nok gikk ut over både husarbeid og mitt sosiale liv. Ikke så mye pulp i min liste altså, men mye spenning i variert format.

• The End of Eternity (anmeldelse)
• The Forge of God (anmeldelse)
• The Atrocity Arhives (anmeldelse)
• The Golden Age (anmeldelse)
• Horus Rising (anmeldelse kommer)
• Night’s Dawn trilogien til Peter F. Hamilton
• Good Omens (Neil Gaiman og Terry Pratchett)

Dette innlegget ble publisert Monday, August 13th, 2007 klokken 2:28 pm og finnes i kategorien Klassikere, SF generelt. Du kan holde deg oppdatert om alle kommentarer med denne RSS 2.0 feeden. Du kan skrive en kommentar, eller bruke tilbaketråkk fra din egen side.