Hvordan man så fremtiden i 1979
I 1979 kom boken The Future ut, som i bilder og tekst ville fortelle verden hvordan det ville bli å leve i år 2000. The Pointless Museum har scannet hele boken slik at du kan ta en titt i den. Og det er jo både morsom og interessant lesning..
Hvis du ikke fulgte med pÃ¥ bloggen min i fjor sommer kan jeg ogsÃ¥ anbefale innlegget “om utvikling og fremtiden”.
February 20th, 2008 at 1:20 am
Ah. Det der husker jeg at jeg leste i norsk oversettelse da det var nytt, og jeg så fram til framtida. Noe er jo ikke så verst spådd, som TV-stua.
February 20th, 2008 at 9:39 am
Det er som kjent veldig vanskelig å spå om fremtida. Man er som kjent alt for optimistiske på kort sikt, og alt for naive og fantasiløse på lang sikt.
Det er også vanskelig å se hvilke enorme innvirkninger relativt enkle nyvinninger kan ha.., som f.eks. mobiltelefonen eller internett. Mye av dagens science fiction er bare ekstrapoleringer av det vi har opplevd nå av betydningen av disse teknologiene og hvordan de påvirker oss, men å klare å tenke helt nytt er vanskelig.
February 22nd, 2008 at 1:25 pm
En kjæleteori jeg har (men jeg har ikke forsket på det, så jeg vet ikke om det førsteinntrykket faktisk stemmer) er at science fiction i relativt liten grad ser for seg fremtidig bruk av ny teknologi som underholdning eller for den saks skyld tidsfordriv. Slik utviklet det seg jo med datamaskiner. I science fiction-genren virker det som om man er mye fokusert på ren nytteverdi.
February 22nd, 2008 at 4:27 pm
Vel, hvis jeg forstår deg riktig, så gjør man vel litt av begge deler. Det er endel som ser på hvordan teknologien som utvikles kan brukes til underholdning også, og hvordan dette påvirker livet vårt. I mange fremtidsskildringer smelter også underholdning og nytteverdi litt sammen.
Les f.eks. Hugo-vinneren for 2007, Rainbows End av Vernor Vinge, som etter min mening gjør nettopp dette.
March 10th, 2008 at 12:50 am
Jeg burde nok ha spesifisert at jeg tenkte mest på SF fra noen år tilbake, og ikke f.eks. Hugo-vinneren fra ifjor. Per
March 10th, 2008 at 10:12 am
Et klassisk tema i sicence fiction er jo forresten hvordan teknologi kan brukes til å manipulere folket gjennom underholdning. Du kan jo se på det også som en slags nytteverdi hvis du vil.
Tenker f.eks. på Fahrenheit 451
http://en.wikipedia.org/wiki/Fahrenheit_451
“Bradbury has stated that the novel is not about censorship; he states that Fahrenheit 451 is a story about how television destroys interest in reading literature, which ultimately leads to ignorance of total facts.”
SÃ¥ hvordan teknologi skaper underholdning som gir negativ nytteverdi for Ã¥ si det slik…