Grey goo (fritt ovsersatt: grå gugge) er navnet på et hypotetisk dommedagsenarie hvor selvreplikerende nanoroboter ute av kontroll konsumerer all materie - evt. organisk materie - på Jorden - evt. i hele universet.

Uttrykket ble først brukt av nanoteknolog Eric Drexler. Her beskriver han eksponensiell vekst i sin bok Engines of Creation fra 1986:

Imagine such a replicator floating in a bottle of chemicals, making copies of itself….the first replicator assembles a copy in one thousand seconds, the two replicators then build two more in the next thousand seconds, the four build another four, and the eight build another eight.

At the end of ten hours, there are not thirty-six new replicators, but over 68 billion. In less than a day, they would weigh a ton; in less than two days, they would outweigh the Earth; in another four hours, they would exceed the mass of the Sun and all the planets combined - if the bottle of chemicals hadn’t run dry long before.

Som du sikkert skjønner er dette et populært tema i dystopisk science fiction. Av de mest kjente romanene som handler om dette kan jeg nevne Bloom av Wil McCarthy og Blood Music av Greg Bear. Alastair Reynolds Revelation Space serie inneholder også maskiner som har løpt løpsk og er i ferd med å omforme all materie i universet, og man kan møte ideen i diverse SciFi TV-serier, fremtidsspill etc.

Kilde: WikiPedia

~~~

I dagens ord artiklene vil jeg bruke uttrykk og begreper som ofte går igjen i science fiction som en måte å spre kunnskap om sjangeren og gi deg ideer til bøker du kan lese.

Dette innlegget ble publisert Saturday, March 1st, 2008 klokken 12:47 pm og finnes i kategorien Dagens ord, Dystopi. Du kan holde deg oppdatert om alle kommentarer med denne RSS 2.0 feeden. Du kan skrive en kommentar, eller bruke tilbaketråkk fra din egen side.