The Siege of Eternity
Rating: 
Sjanger: First contact / X-files lignende triller
Det innebærer en viss rissiko å lese en bok man ikke vet noen ting om. Det er ikke så ofte jeg gjør det lengre, men av og til plukker jeg med meg en mer eller mindre tilfeldig bok fra bokhandleren. Denne gangen gjorde jeg en bommert.
Jeg kjenner til Frederik Pohl fra tidligere - hans Gateway er strålende (les en kort omtale her) - og jeg kunne derfor tenke meg å lese mer av ham. Jeg falt for tittelen The Siege of Eternity, og referatet på omslaget virket lovende:
The aliens aren’t coming. They’re here.
Government agent Dan Dannerman and astronomer Patrice Adcock were kidnapped by the aliens and have been returned in altered states, cloned and implanted with strange devices.
Og settingen er ganske spennende. Problemet er at man liksom har fått veldig dårlige kinoseter, og ikke får delta i den mest spennende handlingen. Historien skrider veldig sakte frem, og det er lett å begynne å kjede seg.
Jeg fortsatte likevel å lese, for med en så kul bakgrunnshistorie så måtte det jo bli bedre etterhvert. Trodde jeg. Da det var under femti sider igjen begynte jeg derimot å få bange anelser. Det vil da være umulig å konkludere denne historien på så få sider. Er dette bare starten på en serie?
Å neida, det var enda værre: Det viste seg da jeg var ferdig med historien at det var andre boken i en serie - uten at jeg hadde oppdaget dette underveis. The Siege of Eternity avsluttet ingen av historie-trådene, og var rett og slett svært lite tilfredstillende. I etterkant leser jeg at den første boken i trilogien - The Other End of Time - skal være svært så god, og stå bra på egne ben, mens oppfølgeren får relativt dårlige kritikker de fleste steder.
Det er utrolig irriterende når det ikke fremgår av bokomslaget at en roman er en del av en serie.., spesielt når det ikke er den første boken en gang. Det var en stor tabbe av meg å lese denne boken - ikke gjør den samme feilen som meg!
Tags: frederik pohl
