Neuromancer
Neuromancer, William Gibsens debutroman fra 1984, er den aller mest kjente av de tidlige cyberpunk-romanene. Boken er en av fÃ¥ som har vunnet science fiction litteraturens “tre kroner”: Nebula-prisen, Hugo-prisen og Philip K. Dick-prisen. Time magazine har Neuromancer pÃ¥ sin liste over de 100 beste, engels-sprÃ¥klige romaner skrevet etter 1923. NÃ¥ har endelig ogsÃ¥ jeg lest den..
Sjanger: Cyberpunk
Rating: 




Dette er boken som nærmest definerer cyberpunk - subsjangeren som omhandler ting som informasjonsteknologi og cybernetikk, koblet med sammenbrudd eller store omveltninger i samfunnet, og gjerne med en handling som foregår i den kriminelle underverdenen.
I Neuromancer tar Gibson opp temaer som kunstig intelligens, virtuell virkelighet og genetisk manipulasjon - og selvfølgelig multinasjonale selskaper som er blitt mektigere enn nasjonalstatene. Gibson er faktisk også mannen bak ordet cyberspace, og det er etter sigende denne romanen som gjør uttrykket populært. Gibson forutså et globalt informasjons- og kommunikasjonsnettverk lenge før internett ble et faktum, og å lese denne boken i 1984 må ha vært helt fantastisk.
Men selv om Neuromancer har blitt hyllet opp og i mente fra alle kanter, så blir den ikke noe mer enn middelmådig for meg. Personene blir noe stereotype, og hovedpersonen - hacker og narkotikamisbrukeren Case - har for liten innvirkning på handlingen. Historien er i og for seg spennende, men vitenskapen kommer litt for mye i andre rekke, og det liker jeg heller ikke.
Saken er at verden generelt - og science fiction sjangeren spesielt - har utviklet seg mye siden 80-tallet. Neuromancer var en revolusjonerende roman, men i dag har den blitt forbigått. Jeg er likevel glad jeg leste den, og hvis du er spesielt glad i science fiction sjangeren, og liker å lese bøker fra ulike epoker, så har jeg ingen problemer med å anbefale Neuromancer.
Tags: cyberspace, William Gibson













June 1st, 2008 at 12:33 pm
Jeg har en mistanke om at bøker som Neuromancer fort blir “a victim of its own success”, ja. MÃ¥ innrømme at jeg ikke har lest den selv, og det er litt pinlig nÃ¥r man har lest sÃ¥ mye annet innen genren, og som har fÃ¥tt mindre oppmerksomhet fra genrens kritikere. Vel, det er jo aldri for sent!
June 1st, 2008 at 2:08 pm
Nei, det er aldri for sent. Jeg har tidligere pÃ¥stÃ¥tt at jeg aldri skulle lese denne boken. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan det skjedde at jeg da likevel kom ut av en bokhandel i New York med Neuromancer i posen, men det er noe med det at skal man kunne uttale seg seriøst om sjangeren sÃ¥ er det enkelte bøker en ikke bør ha gÃ¥tt glipp av…