Jeg vil gjerne minne mine lesere om at The Golden Compass har premiære i dag.

SpørsmÃ¥let du da stiller deg bør være: “Er dette en film for meg?”. Tja, fantasy er jo kult, ikke sant?! Og sÃ¥ spiller jo bÃ¥de Daniel Craig og Nicole Kidman i denne her, sÃ¥ det lover jo bra. Men sÃ¥ er det dette med at det visstnok er en barnefilm da.

På IMDB har filmen fått 7,2 av 10 stjerner. Ikke så verst, men la oss bryte det ned litt:

Ikke uventet er det gutter under 18 som synes den er aller best, men som du kan se blir ikke stemmene spesielt dårlige før man kommer opp i 45-års alderen. Og hvem av oss er det vel som spør foreldrene våre om råd når det gjelder god film?

Jeg legger også merke til at folk utenfor USA liker filmen langt bedre enn amerikanerne, og det tar jeg som et godt tegn.

Jeg tror dette er en god familiefilm, og at den bør oppleves på kino. Det eneste jeg er redd for er at den enorme traileren (som jeg har forsøkt å unngå, men det var ikke lett) har røpet alt for mye og vist alt for mange av de fantastiske scenene.

Linker: Omtale på filmweb, The Golden Compass på IMDB.

Sjanger: Techno-fantasy
Rating:

Justina Robson har blitt beskrevet som en av de aller beste, nye, britiske science fiction forfatterne innen hard SF sjangeren, og bøkene hennes har blitt nominert (shortlisted) til flere av de største SF prisene. Da jeg kom over forfatteren egen beskrivelse av en av hennes siste bøker ble min interesse vekket:

Quantum Gravity is a multi part adventure of operatic proportions put together from all the things I like about Science Fiction and Fantasy. It is a shameless romp. It is fun from start to finish. If some serious themes have crept into it that was probably accidental and must have happened when I wasn’t looking (ahem). There’s a girl cyborg secret agent with a troubled past, an elf rock star, some cracks in the fabric of existence that are starting to stretch the wallpaper – and not forgetting necromantic possession, doomed love, hot sex and friends who would sooner eat you than help you if you get them wet…

…noe sÃ¥nt var jeg absolutt klar for! Alver og demoner, magi og teknologi! Jeg kjøpte boken og satte i gang. Og det tok faktisk ganske lang tid, minst halve boken, før jeg oppdaget at dette her var en ganske dÃ¥rlig bok. NÃ¥ nÃ¥r jeg endelig er ferdig skjønner jeg ikke hvorfor jeg orket Ã¥ lese hele greia.

Konseptet var det ikke noe i veien med – den useriøse blandingen av SF og fantasy er bare gøy. Men handlingen er usammenhengende og meningsløs, og hovedpersonen – spesialagent Lila Black – er frustrerende likegyldig, uintelligent og har ekstremt lite selvinnsikt. Det er ingenting ved henne som interesserer meg, og selv gjør hun ingenting som pÃ¥virker historien.., her lar Robson bare den ene hendelsen følge den andre uten Ã¥ skape noen spenning om hva som vil skje.

Kanskje er jeg som mann ikke i stand til å fange opp alle de subtile referansene til følelser og dybde som enkelte anmeldelser antyder denne boken har.., jeg vet ikke, men det overrasker meg at en såpass akkreditert forfatter kan skrive en så uinteressant og håndtverksmessig dårlig historie.

Dette var altsÃ¥ en total bomtur for meg. Om du ikke er ekstremt opptatt av Ã¥ lese om sex mellom en besatt cyborg og en alv som ogsÃ¥ er demon – hvilket er historiens tragiske høydepunkt – sÃ¥ er ikke dette noe for deg heller.

Du er herved advart!

Æsj, det viser seg at jeg har gått glipp av å se Children of Men på kino, nå er den tatt av plakaten her i Bergen.

Mon tro om jeg ikke da skal gÃ¥ og se Pan’s Labyrinth i stedet. Dette er fantasyeventyr for voksne laget av Guillermo del Toro – av filmer du har hørt om har han produsert Hellboy og Blade II, men han har laget mye mexikansk film tidligere. Bildene er helt fantastiske, og p.t. har filmen 8,4 stjerner pÃ¥ IMDB. Jeg anbefaler Ã¥ ta en titt pÃ¥ traileren…

Eragon er en fantasyfilm basert pÃ¥ Christopher Paolini’s bok med samme navn. Den har verdenspremiære 15. desember, og etter Ã¥ ha sett traileren sÃ¥ spÃ¥r jeg at dette blir Ã¥rets julefilm – i alle fall for meg.

Dette er ingen Lord of the Ring rip-off.., og tittelen må for all del ikke forveksles med Aragorn. Det er heller ingen kosefilm alá Løven, Heksa og Kleskapet, eller Harry Potter for den saks skyld.

Jeg har ikke lest bøkene (det er en serie nemlig), men for meg minner dette mye mer om Robert Jordans bestselgende fantasyserie The Wheel of Time. Her er det mye sverd, magi, Destiny med stor D, drager og kampen mot det onde.

PÃ¥ rollelisten finner vi først og fremst tre storheter, som alle vil passe bra inn i en episk fantasy-adventure: John Malkovich, Jeremy Irons og … min favoritt … Robert Carlyle. Ååååh, jeg gleder meg!!!

Noen steder du finner mer informasjon:

• Eragon pÃ¥ IMDB
• Eragon (film) pÃ¥ Wikipedia
• Eragon movie website

Trailerne kan du finne via alle disse linkene. Selvfølgelig viser trailerne alt for mye, så hvis du vil bevare spenningen så bør du unngå dem.

Vinnerne av World Fantasy Award 2006 er kåret, og prisen for beste fantasy roman gikk til japaneren Haruki Murakami og boken Kafka on the Shore. Romanen er egentlig fra 2002, men ble gitt ut på engelsk i 2005.

Kafka on the Shore sies Ã¥ være en skikkelig spennende page-turner, men er ogsÃ¥ samtidig en metafysisk mind-bender. Les mer om boken her…

OgsÃ¥ jeg har lagt merke til Murakami, og la for en stund siden en annen av bøkene hans pÃ¥ ønskelisten, nemlig Hard-Boiled Wonderland and the End of the World, som skal være en slags drømmende detektiv-cyberpunk science fiction. Det er derimot verdt Ã¥ merke seg at begge disse bøkene er klassifisert som “general fiction” hos Wikipedia.., Murakami er muligens hakket mer pÃ¥ den litterære siden enn den gjevne SF forfatter?! Eller er han kanskje bare vanskelig Ã¥ klasifisere? Uansett tror jeg dette er en spennende forfatter man bør fÃ¥ med seg.

Sjanger: Fantasy
Rating:

Mange har hørt om Neil Gaiman først og fremst som skaperen av spennende tegneserier som f.eks. The Sandman. Selv ble jeg kjent med ham da jeg leste Good Omens, en slags parodi på filmen Omen og hele apokalypse-sjangeren, som han skrev i sammarbeid med Terry Pratchett. Den boken vil alltid stå som en av mine aller største leseopplevelser, og er en av de få bøkene jeg kan lese igjen og igjen.

I fjord fikk jeg lyst til å lese mer av Neil Gaiman, og skaffet meg da den moderne fantasyboken American Gods. Dette var en veldig anderledes bok (hvis det da er en gyldig beskrivelse av noe som helst). Den var bra (ca. 4 stjerner på min personlige skala), gav mersmak, og fikk meg altså nå til å lese fantasy-romanen Stardust.

Stardust er eventyr! Eventyr i tradisjonell forstand. Den inneholder alver, hekser, snakkende trær, gode hjelpere og alt man kan forvente seg i en slik setting. Og helten vinner bÃ¥de “prinsessen” og HELE kongeriket.

Boken er lettlest, ikke så lang, og Gaimans språk er lekende og av høy kvalitet. Jeg gir den tre stjerner, hvilket betyr at dette er en bra bok, men ikke noe spektakulært. Det var en fin historie jeg kunne kose meg med en ukes tid, men den gav meg ikke noe å tenke eller gruble på utover dette.

Og sÃ¥ leser jeg at Stardust skal bli film. IMDB kan fortelle at blant andre Robert De Niro og Michelle Pfeiffer har roller, og at filmen regiseres av Matthew Vaughn, som har produsert filmer som Lock, Stock and Two Smoking Barrels og Snatch. Jeg ser ikke helt for meg hvordan dette vil bli.., kan ikke huske Ã¥ ha sett noen slike eventyrfilmer som har blitt noen stor suksess. For dette er ikke noen Ringenes Herre fantasy – mer en Espen Askeladd. Men for all del, lykke til, jeg har blitt overrasket før, sÃ¥ ogsÃ¥ dette kan bli bra.

www.stardustmovie.com

Sjanger: Edruelig science fantasy
Rating:

Towing Jehova er vanskelig å plassere i en sjanger. Handlingen utspiller seg i nåtid, den har form som en spekulerende science fiction roman, og inneholder fantastiske elementer. Det den i alle fall er er en veldig fin og spennende historie som jeg ikke har noe problem med å anbefale, både til dem som liker såkalt sjangerliteratur og til dem som foretrekker mainstream.

Jeg er ikke kristen – ikke religiøs i det hele tatt. Jeg synes derimot det er veldig spennende Ã¥ lese historier og spekulasjoner knyttet til religion. NÃ¥r det er sagt sÃ¥ handler ikke Towing Jehovah etter min mening om disse tingene, selv om bÃ¥de Gud, engler, Paven og diverse andre geistlige figurerer fra begynnelse til slutt.

Handlingen i boken er forholdsvis enkel, og er egentlig oppsummert bakpå boken. Gud er død, og ligger og vaker i Atlaterhavet. Anthony Van Horne får i oppdrag å slepe Gud til en hemmelig grav ved Kvitøya før kroppen begynner å råtne og blir spist opp av hai og andre åtseletere.

Vi følger besetningen til Van Horne, og alle de prøvelser de mÃ¥ igjennom. James Marrow har skrevet en lettlest bok med god flyt, og karakterene er tredimensjonale og interessante. Jeg mÃ¥ til og med innrømme at mot slutten mÃ¥tte jeg felle et par tÃ¥rer. At det skjedde i det besetningen sang “Comin’ for to carry me home” er ganske flaut.

— Advarsel: Spoiler —
— Ikke les videre hvis du har lyst Ã¥ lese denne boken selv —

Men hva handler denne boken egentlig om? Jeg sier at Towing Jehovah er skrevet som en science fiction roman, og det mener jeg fordi det sentrale i historien – som i all god SF – er spørsmÃ¥let hva om..? Hva om Gud virkelig fantes? Hva om man plutselig kunne bevise at Gud er død?

Towing Jehovah har flere rasjonelle mennesker på rollelisten som forsøker å håndtere dette enorme beviset de plutselig har fått på at Gud eksisterer, og at han nå er død. Og som forsøker å forholde seg til konsekvensene av dette. Vil det skape en global panikk.., vil all moral falle og det komplette anarki oppstå?

Men det aller viktigste spørsmålet er; hvorfor er Gud død? Hovedpersonene finner til slutt svaret, og for meg er det hele poenget (moralen om du vil) med boken:

Gud er vÃ¥r FAR! Foreldre mÃ¥ før eller siden gi slipp pÃ¥ barna sine – la dem fÃ¥ leve sine egne liv. Han har latt seg selv dø for at menneskene skal kunne vokse opp, ta ansvar for sine egne handlinger og komme seg videre. Jeg ser for meg neste steg i menneskenes utvikling – transhumanismen – en menneskerase som ser opp og ut, sprenger grenser, og utvikler seg til noe mere enn det vi er i dag.

Towing Jehovah viser oss derimot at dette har skjedd for tidlig.., menneskene er ikke klare for denne Ã¥penbaringen enda. Vi lar oss styre av helt andre ting enn fornuft. Man behøver fortsatt religionen (suttekluten), argumenterer romanen. Derfor begraver og gjemmer man Guds kropp – og punktum settes i det Anthony Van Horne lyver til sin egen sønn og forteller at joda, Gud eksisterer fortsatt, og passer pÃ¥ oss.

Jeg sitter igjen med en ide om at en dag vil menneskene klare å ta et steg videre. Vi vil kvitte oss med krig, fattigdom og uvitenhet, og utvikle oss selv til noe bedre. Men vi er ikke der ennå!

Palo p̴ leseglede.net har skrevet en veldig bra artikkel om spekulativ fiksjon РFabelprosaens mesterverk Рsom passer spesielt godt for dem som ikke er s̴ kjent med sjangeren.

Mark Chadbourn sp̴r en ny gullalder for Fantasy Рog samtidig en nedgang for Science Fiction sjangeren Рi blog-innlegget The Age of Heroes?.

Den britiske forfatteren forklarer hvordan samfunnet vi lever i påvirker hva vi ønsker å lese, og hvordan dagens politiske situasjon vil kunne bety en oppblomstring av interessen for det overnaturlige, for historier om helter, og for fantasy sjangeren generelt. Samtidig gjør all teknologien vi har rundt oss at interessen for SF er synkende:

“Conversely, I don’t believe this is a very good time for science fiction, which has seen quite significant falls in sales. We’re living through another industrial revolution. Techonological changes are increasing exponentially, with the accompanying societal and cultural transformations. People are burned out by science or blase about it. They see its effect in every aspect of their lives, 24/7. They (and I’m talking here about the wider reading market, not the dedicated fan) don’t want to spend their time reading about it. Of course, SF isn’t just about science, but unfortunately it’s that aspect that the non-hardcore fan focuses on.”

Rating:

Fantasy.., eller Science Fantasy.., eller kan det være Science Fiction.., i alle fall Western og helt klart Horror. Trolig alternative world / parallel universes, og mest sansynlig post-apocalyptic.

The Gunslinger er første bok i den episke The Dark Tower serie – Stephen Kings magnum opus – som det har tatt ham 30 Ã¥r Ã¥ fullføre. Ifølge Kings forord i boken ble serien inspirert av The Lord of the Rings og filmen The Good, the Bad, and the Ugly. Hovedpersonen – Roland – er helt klart inspirert av Clint Eastwoods rollekarakter i sistnevnte. The Gunslinger ble først skrevet i 1982 – da utgitt som en serie med noveller – og ble revidert i 2003, etter at King var ferdig med bok 5 – for Ã¥ sy starten bedre sammen med resten.

Jeg ble ferdig med denne første boken i gÃ¥r, men det er vanskelig Ã¥ gi den en karakter – det føles bare som om jeg har lest første kapittel i en større bok, og jeg aner ikke hvor dette bærer hen. Det eneste jeg vet er at dette er bra – jeg er bitt av basillen. Jeg har faktisk ikke lest noe av Stephen King tidligere, og dette er heller ikke hans mest kjente bøker, men likevel kanskje hans beste. Jeg liker den tilsynelatende blandingen av sjangere han holder pÃ¥ med, stemningen er helt fantastisk, og spenningen til Ã¥ ta og føle pÃ¥. Jeg gleder meg til Ã¥ ta fatt pÃ¥ neste bok..

PS: I mangel av absolutt presisjon har jeg plassert boken i fantasy-seksjonen i bokhyllen min.

Linker: The Dark Tower, The Gunslinger