Hver måned stemmer medlemmene av leseglede.net på hva som skal bli månedens bok, og deretter leser de som har muligheten denne boken. Til slutt kan alle være med å diskutere og anmelde.

Boken for september ble Towing Jehovah av James Morrow, og dette er første gang jeg skal være med, så jeg gleder meg. Jeg anbefaler alle som kunne tenke seg å lese en bok - og gjerne diskutere den med andre etterpå - å kjøpe/bestille denne boka i dag, melde seg inn i leseglede.net og delta på all morroa!

Om boken, sitat leseglede:

Gud er død. Han faller ut av himmelen, og liket hans lander i Atlanterhavet. Hovedpersonen Anthony Van Horne er kaptein på supertankeren Carpco Valparaiso, og får jobben med å taue liket av Jehovah til Nordishavet, for å redde det fra haier og forråtnelse.

Hurra!, i dag kom pakken fra Amazon, med fire perler jeg gleder meg til å lese. Aller mest spent er jeg på Mockymen av Ian Watson. Watson bøker er det nesten helt umulig å få tak i her i Norge, i alle fall i bokhandlere (bortsett fra de han har skrevet fra warhammer 40k universet) - skulle nesten tro de boycotter ham.

Men nå er den her, en blanding av aliens og det okkulte - en zombie/nazi horror og british intelligence agent-roman.., som bl.a. utspiller seg i Vigelandsparken i Oslo av alle steder. Og det står Science Fiction bakpå coveret, ikke Fantasy!

Mark Chadbourn spår en ny gullalder for Fantasy - og samtidig en nedgang for Science Fiction sjangeren - i blog-innlegget The Age of Heroes?.

Den britiske forfatteren forklarer hvordan samfunnet vi lever i påvirker hva vi ønsker å lese, og hvordan dagens politiske situasjon vil kunne bety en oppblomstring av interessen for det overnaturlige, for historier om helter, og for fantasy sjangeren generelt. Samtidig gjør all teknologien vi har rundt oss at interessen for SF er synkende:

“Conversely, I don’t believe this is a very good time for science fiction, which has seen quite significant falls in sales. We’re living through another industrial revolution. Techonological changes are increasing exponentially, with the accompanying societal and cultural transformations. People are burned out by science or blase about it. They see its effect in every aspect of their lives, 24/7. They (and I’m talking here about the wider reading market, not the dedicated fan) don’t want to spend their time reading about it. Of course, SF isn’t just about science, but unfortunately it’s that aspect that the non-hardcore fan focuses on.”

Da er det avgjort; jeg kommer ikke til Ã¥ fullføre Robert A. Heinleins The Number of The Beast! Det finnes alt for mange gode bøker og alt for liten tid til Ã¥ lese dem - selv om det føles litt rart Ã¥ slutte midt i en historie, sÃ¥ er det egentlig bare idiotisk Ã¥ fortsette Ã¥ sløse bort verdifull tid pÃ¥ den mÃ¥ten. SÃ¥ nÃ¥ havner denne super-irriterende historien i bunken med bøker som jeg aldri klarer Ã¥ fullføre - sammen med f.eks. Olaf Stapledons Last And First Men (“No book before or since has ever had such an impact on my imagination” - Arthur C. Clarke) og John Brunners Stand On Zanzibar.

SÃ¥ etter en liten tur pÃ¥ by’n i dag har jeg nÃ¥ komplementert nattbordet med hele tre nye bøker som jeg gleder meg veldig til Ã¥ lese:

A Fire Upon The Deep
Vernor Vinge vant Hugo prisen for beste SF roman med denne boken i 1991, og forfattere som Greg Bear, Poul Anderson m.fl. lovpriser den som et mesterverk, med energien til de beste space operaene fra gull-alderesn.., en STOR, langt-inn-i-fremtiden-saga, overbevisende aliens, en bok som blander hard SF, high drama og fantastisk fortellerevne. Jeg har lest et par kapitler, og den er allerede svært spennende.

Singularity Sky
Charles Stross debutroman fra 2004 beskrives som et sprakende fyrverkeri av ideer, morsom (men alvorlig), og med nok action til Ã¥ senke et krigsskip. “Where Charles Stross goes today, the rest of science fiction will follow tomorrow” - Gardner Dozois

Ilium
Denne storskala space operaen fra Dan Simmons (2003) beskrives som et monster av en roman - den tar temaene fra Homers Iliaden og ser pÃ¥ dem i science fictions lys. Ifølge min favorittforfatter Peter F. Hamilton er Ilium elegant og forfriskende, og setter standarden for SF i det 21. Ã¥rhundre. Den skal visstnok gjøre meg fullstendig avhengig, og ettersom jeg forstÃ¥r er dette kunn første del av sagaen. Supert, akkurat det jeg trenger, nok en serie jeg bare mÃ¥ ha mer av…

Har fullført et par bøker de siste par ukene. Først var det Peter F. Hamiltons Judas Unchained - som jeg har nevnt tidligere. Hamilton er absolutt å anbefale for dem som er interessert i moderne space opera - andre del av the commonwealth saga var over hodet ingen skuffelse.

Gateway

Etter Ã¥ ha lest en sÃ¥pass omfattende bok, trengte jeg noe “lettere”, og leste da den gammle SF klassikeren Gateway av Frederik Pohl, som i 1977 vant Nebula Award for beste roman, og i 78 bÃ¥de Hugo Award og John W. Campbell Award. Boken har en meget fasinerende og original setting; den er todelt, og den ene delen handler om Gateway, som er en romstasjon bygget av en fremmed rase som for lengst er utdødd. Gateway har mange romskip man kan reise med, men man kan ikke kontrollere hvor man havner. Sjangsen for Ã¥ tjene en formue pÃ¥ reisen er stor, sjangsen for Ã¥ aldri komme tilbake er større.

Den andre, paralelle delen av handlingen foregår hos en psykolog, hvor Bob Broadhead må gjenoppleve hva som skjedde på Gateway 10 år tidligere. En nokså forstyrret mann - og en nokså creepy historie!

The Number of the Beast

Boken jeg har tatt fatt på nå er Robert A. Heinleins The Number of The Beast. Heinlein skal være en av de viktigste stormesterne innen SF - Heinleinn, Isaac Asimov og Arthur C. Clarke er kjent som the Big Three innen Science Fiction - og ettersom jeg enda ikke har lest noen av bøkene hans så tenkte jeg at ..det var jammen på tide!

Men denne boken byr pÃ¥ utfordringer. SÃ¥langt er den faktisk utrolig irriterende. Se for deg de overnaturlig pratesyke jentene fra Gilmore Girls. Bytt dem ut med like pratesyke universitets-professorer pÃ¥ speed, og du nærmere deg hvordan det er Ã¥ følge handlingen i The Beast. Boken er 99% dialog, alle fire hovedpersonnene deltar i dialogen hele tiden, og hvis man hopper over en setning sÃ¥ er det rett og slett umulig Ã¥ skjønne hvordan Heinlein kom fra setningen før til setningen etterpÃ¥. Dessuten er boken skrevet i førsteperson, men synsvinkelen bytter mellom de ulike personene fra kapittel til kapittel…, det er INGEN FASTE HOLDEPUNKT HER. JEG TROR JEG BLIR GAAAAL!!!

Jeg skal gi boken én eneste, liten sjangse til, men hvis jeg er anpusten etter neste leseøkt så setter jeg den nok tilbake i bokhyllen for godt.

Nå har jeg akkurat sittet og lagt til endel bøker i ønskelisten min - jeg er oppe i 16 bøker jeg bare MÅ ha - og det slår meg at jeg nok bruker endel tid på denne science fiction hobbien min. Jeg begynte derfor å skrible ned noen tall (det blir litt nerdete dette her):

De 16 bøkene jeg nå har i ønskelisten utgjør nokså nøyaktig 7400 sider. Jeg er ikke verdens raskeste leser; tatt i betraktninng ulike formater og skriftstørrelser så bruker jeg ca 2 minutter pr side jeg leser. Dette betyr igjen at ønskelisten min inneholder 14800 minutter, eller ca 247 timer, med lesing.

Det høres jo ut som endel.., men hvor mye leser jeg pr dag i snitt egentlig? Det er vanskelig å si, men for tiden regner jeg med at jeg på en vanlig hverdag leser ca 30 minutter. Og i løpet av en normal helg leser jeg ungefær 2 timer.., altså fire og en halv time i uken - hvilket igjen skulle bety 55 uker med lesning i ønskelisten.

I praksis tror jeg derimot jeg leser en god del mer enn dette. Hvor mye jeg leser i løpet av et år har jeg (desverre) aldri holdt trakk på - det skal jeg gjøre i år! Men jeg mener nok jeg ligger et sted i overkant av 10000 sider.

Ta Going Postal f.eks. Jeg begynte på den 13. februar, og var ferdig 26. - det er 14 dager. Boken var på 474 sider, så det blir 33,9 sider om dagen i snitt - altså 68 minutter med lesing. 33,9 * 356 = 12068 sider i året.

(Da vi bodde i Oslo ble det nok enda mere, for da leste jeg halvannen time på trikken hver dag.)

Hvis vi sier da at jeg bruker 68 minutter med å lese pr dag, og i tillegg sier at jeg går og kikker en time i bokhandleren pr måned - pluss at jeg surfer ulike forfattere et par timer til, så blir det totale antall timer i året jeg bruker på hobbien min 26368 - eller ca 74 minutter om dagen.

Og til slutt; hvor mye koster hobbien..?

Si at gjennomsnittsboken jeg leser er på 460 sider (ikke usannsynlig) og koster rundt 100 kroner. Jeg må da kjøpe ca 26 bøker i året, som betyr at jeg (eller nære venner og familie) må spandere kr 2600 - det er nesten ikke mer enn kringkastningsavgiften engang. Dette betyr at mine daglige 74 minutter med spenning koster meg ca 7 kroner og 30 øre. Ingen ublu pris

Jeg fullførte akkurat bok fem i The Wheel of Time serien; The Fires of Heaven. Og jeg er ikke blitt lei ennå, for å si det sånn - klarer nesten ikke vente med å gå og skaffe meg de neste tusen sidene. Har du et snev av interesse for Fantasy (Ringenes Herre, trollmenn, magi, middelalder) og liker å lese, så er denne serien rett og slett et MUST!

Neste bok på tapetet er Going Postal av Terry Pratchett. Jeg gleder meg veldig til å oppdage hva humorens mester har kommet opp med denne gangen. For første gang på veldig lenge har han bl.a. gjort noe så uvanlig som å dele inn boken i kapitler. Og hvert kapitel starter med en oppsummering av hva som vil skje i kapitlet. Det første starter f.eks. slik:

Jeg gleder meg helt sinnsykt!!!