Likte du filmen The Abyss? Hva sier du om vi bytter ut besetningen p̴ den klaustrofobiske dyptvannstasjonen med en gjeng dysfunksjonelle psykopater, voldtektsmenn, pedofile Рog deres ofre? Er ikke det en bra setting for en skremmende psyco-triller? Dette er min anmeldelse av romanen Starfish.

Sjanger: Dystopisk psyco-triller
Rating:

For et år siden leste jeg Blindsight, Peter Watts siste roman, og gav den fem av fem stjerner. Nå har jeg lest Peters første roman, fra 1999, og som du ser så føler jeg meg nødt til å gi denne samme karakter.

For Starfish er noe helt utenom det vanlige. Et orginalt stykke science fiction som på den ene siden er ultraspennende og på den andre siden er dyp og fasinerende. Peter har så mange ideer, og han klarer å smelte dem sammen til en historie som overrasker meg.

Livet og det psykologiske stresset ved å leve i en liten metallboks langt under havoverflaten i et livsfarlig miljø er så stort at man har måttet tenke nytt for å finne en løsning. Og løsningen er å finne mennesker som er forberedt på å leve med kronisk stress og i kronisk fare. Psykopater og deres ofre! Hvorfor tenkte vi ikke på det før?

Hovedpersonen er en kvinne – et incestoffer – som finner ut at dypt her nede i det mørke hav sÃ¥ kan hun finne seg en ny mÃ¥te Ã¥ leve pÃ¥. Hun kan ta kontroll over sin situasjon. Men det er en skjør kontroll. Og andre i besetningen er ikke sÃ¥ heldige.

SÃ¥ dette er altsÃ¥ det viktigste temaet i Starfish for meg; det er en dyp og spennende psykologisk triller om psykopater og deres ofre. Men det er ogsÃ¥ en vitenskapelig roman, og Peter skuffer ikke pÃ¥ det omrÃ¥det heller. Jeg vil bare ikke røpe for mye. Det bør være nok Ã¥ si at man er i ferd med Ã¥ oppdage noe som har forandret livet nær den vulkanske kløften nær undervannstasjonen, og som kan bety slutten for menneskene – ja, slutten for alt liv slik vi kjenner det faktisk.

For ordens skyld må jeg også nevne at Peter Watts har skrevet to oppfølgere til Starfish, som til sammen blir kalt Rifterstrilogien. Anmeldelser av disse kommer etterhvert (jeg er i alle fall godt igang med bok nummer to), men Starfish kan uansett utmerket godt leses som en selvstendig roman.

Denne romanen kan du faktisk lese online, sÃ¥ det er ingenting Ã¥ vente pÃ¥. Her er linken. Tilgjengelig som PDF, i HTML format eller som en liten java applikasjon du kan installere pÃ¥ mobilen (det var slik jeg leste den). Eller hvis du foretrekker en orntlig bok – du kan kjøpe den her. God bok!

PS: Link til forfatterens blog.

Posthuman (no: etter-menneske) refererer til et individ nedstammet fra menneske som er tilstrekkelig ulikt dagens menneske i form og egenskap til å bli kalt en ny rase. Uttrykket ble første gang brukt i science fiction litteraturen i Bruce Sterlings Schismatrix fra 1986 (leste den i fjor, enda ikke anmeldt, men kan anbefales):

“Lobsters were creatures of the vacuum, faceless posthumans, their eyes and ears wired to sensors woven through the suits. Pilot never ate. He never drank. The routines of his body were subsumed within the life-supporting rhythms of his suit.”

I litteraturen er posthumans ofte en symbiose av menneske og kunstig intelligens, eller et resultat av andre teknologiske forbedringer av mennesket, gjennom bruk av f.eks. avansert nanoteknologi, genmodifisering, livsforlengende terapi, teknologiske implantater av ulike slag etc.

Gjennom alle disse forbedringene postuleres det at man vil kunne bli sÃ¥ intelligente og teknologiske avanserte at deres adferd vil være uforstÃ¥elig for dagens mennesker – og dermed har man post-mennesket! Tanken er at pga. rask teknologisk utvikling vil postmennesker og vanlige mennesker (i alle fall for en periode) leve side om side, i stedet for Ã¥ etterfølge hverandre etter noen millioner Ã¥r med naturlig utvikling.

Kilder: jesseswords.com, WikiPedia.

Rating:
Sjanger: Eksplosiv fremtidstriller

Richard Morgan er kanskje mest kjent for sin debutroman Altered Carbon fra 2002. Jeg hadde lenge gått rundt og tenkt på å lese den, men da jeg kom over Morgans siste roman, Black Man, skjønte jeg med en gang at dette var en bra bok jeg bare måtte få med meg, så ALtered Carbon får vente inntil videre.

Historien foregÃ¥r 100 Ã¥r frem i tid – i hovedsak i det tidligere USA, men vi fÃ¥r oss ogsÃ¥ en tur til Tyrkia og til Sør Amerika et sted. Det er en verden man kan kjenne seg igjen i, men det er ogsÃ¥ en noksÃ¥ dyster fremtidsskildring. Black Man er en veldig spennende triller med karakterer man kan tro pÃ¥, og den tar opp noen veldig interessante tema.

Fremst av alt skriver Morgan om mennesker. Han er opptatt av genetikk og evolusjonspsykologi, og i tillegg til å gi deg mye spenning får Black Man deg også til å tenke noe spennende tanker om hvorfor vi gjør, tenker og mener de tingene vi gjør, hvorfor vi organiserer sammfunnet som vi gjør.., hvilke alternativer som kanskje finnes.

Triksing og miksing med gener

Jeg vet ikke om dette er en myte, men jeg har i alle fall hørt at huskatter er villkatter som aldri blir voksne. Teorien sier at vi har avlet bort det siste steget i huskattenes utvikling, og dermet får et relativt medgjørlig dyr som legger vekt på de egenskapene som trengs for å overleve som en valp i en flokk, ikke som et selvstendig rovdyr.

Black Man presenterer noe av det samme; teorien her er at menneskene gjennom de siste 20 000 Ã¥rene har fÃ¥tt “avlet bort” rovdyr/jeger/selvstendighets-egenskapene. Men i denne historien har man funnet en mÃ¥te Ã¥ trigge disse gamle egenskapene pÃ¥, og skapt superkrigere uten frykt, skyldfølelse og andre sosialt bindene ferdigheter. Hovedpersonen i boken er en slik alfa-mann, og vi fÃ¥r oppleve vÃ¥r verden gjennom hans unike øyne.

Vil du lese en spennende historie om vÃ¥r evne til vold og vÃ¥r evne til svik og korrupsjon, sÃ¥ er Black Man absolutt noe Ã¥ satse pÃ¥. Den er litt lang – lengre enn den behøver Ã¥ være faktisk, tempoet daler litt pÃ¥ slutten – men det er det eneste negative jeg har Ã¥ si. Black Man kan leses som ren underholdning, men den kan ogsÃ¥ stimulere deg til Ã¥ se mennesket pÃ¥ en mÃ¥te du kanskje aldri har gjort før. Og det er jo ubetalelig.