På SF Signal kan du nå lese en spennende mind meld artikkel om novelle-markedet. Novelleformen har alltid hatt høy anseelse innen science fiction sjangeren, og det eksisterer en mengde magasiner man kan abonere på med noveller av kjente og ukjente forfattere, i tillegg til at det utgis antologier man får kjøpt i bokhandelen.

Spørsmålet artikkelen stiller - og som diverse forfattere blir bedt om å svare på - er om markedet for noveller er i ferd med å dø ut.

Jeg leser en god del noveller selv, og har blant annet en anmeldelse på trappene av Peter Stross første novellesamling Toast (kommer snart). I mellomtiden kan du ta en titt på hva jeg har arkivert under novelle-kategorien.

Har du selv noen meninger om novelleformen er jeg veldig interessert i å høre fra deg. Leser du noveller selv? Hvorfor/hvorfor ikke? Legg igjen en kommentar…

Som dere vet er den statistiske sansynligheten for at vi lever i en datasimulering ganske stor. I den forbindelse fikk jeg lyst til å anbefale en aldri så liten novelle…

For jeg har en rekke Peter Watts-noveller liggende på PC’en, lastet ned fra forfatterens hjemmeside, og selv om jeg innser at det nok er mange som ikke vil like dem så synes jeg personlig at dette er noe av det beste som finnes i science fiction sjangeren. Peter har akkurat den samme materialistiske og kanskje kyniske innstillingen til livet og verden som jeg har, men bruker det til å lage historier som rører i følelsene våre.

(Oppklaring: jeg snakker om metafysisk materialisme.., eller naturalisme om du vil.., ikke om penger og materielle goder.)

Og i dag leste jeg The Second Coming of Jasmine Fitzgerald, første gang publisert i Devine Realms i 1998 (som Peter selv påpeker var dette lenge før The Matrix kom på kino :)). Så er du klar for et lite mord-mysterium ispedd en usunn dose kvantemekanikk og matematisk matefysikk, ja da laster du ned novellen her.

Flere poster om Peter Watts:

• Bokanmeldelse: Blindsight
• Reagen lovde Gorbachev hjelp mot rom-aliens
• Vampyrer: En vitenskapelig presentasjon
• Intervju med Peter Watts

Her kan du lese en liten novelle av Greg Egan. Den handler om bevissthet, fri vilje, tilfeldigheter, evolusjon og moral. Jeg har lett etter noen som har basert en historie på noen som var bevisst at de ikke hadde bevisst vilje, og her fant jeg den altså.

Sjanger: Hard SF / new space opera noveller
Rating:

Alastair Reynolds er en spennende forfatter fra Wales som skriver mørk science fiction. Han regnes for å være en del av den nye space opera bevegelsen - forfattere som vokste opp og ble inspirert av space opera på (ca) 70-tallet. Han har en vitenskapelig bakgrunn innen fysikk og astronomi, og jobbet for European Space Agency før han ble fulltidsforfatter.

Dette er forfatteren for deg som vil ha intelligent, mind-expanding science fiction, men som også er glad i god action og tøffe karakterer som man kan bli følelsesmessig engasjert i. Det er sagt at Al skriver i Widescreen format, og man kan jo legge ulike ting i det begrepet, men for meg er det en god beskrivelse av hvor store og viktige konseptene hans er, og hvor realistiske han får sine noe dystre fremtidsvisjoner til å virke.

Zima Blue er Als første novellesamling, og inneholder historier fra hele hans 16-år lange forfatterskap. Mitt første møte med Al var romanen Absolution Gap, som var utrolig bra, men som jeg alt for sent oppdaget var siste bok i en serie (bummer!). Jeg har også lest romanen Pushing Ice (2005), og du kan lese min anmeldelse av den her.

Vi er mest vandt til at Al leverer oss historier fra den fjerne fremtiden, historier som gjerne spenner over lang tid og som viser hva tiden gjør med oss. Men Zima Blue gir oss også noen perler fra den nære fremtiden, og er derfor en samling med 10 svært ulike historier. Felles for dem er at de alle stiller viktige spørsmål om hva det betyr å være et menneske, og om hvor vi - menneskeheten altså - er på vei.

Jeg føler ikke for å trekke frem noen enkelthistorier i denne anmeldelsen, for dette var en serie med høydepunkt fra begynnelse til slutt. Alle fans bør lese denne samlingen, og for dem som enda ikke har blitt kjent med forfatteren så er Zima Blue en veldig fin introduksjon.

Sjanger: Grøsser / science fiction klassiker
Rating:

Howard Phillips Lovecraft (1890-1937) var en amerikansk forfatter av fantasy, science fiction og horror som ikke var spesielt populær mens han levde. Men etterhvert har hans populæritet vokst til enorme proposjoner, og han anses nå for å ha hatt stor innflytelse og vært en av de aller viktigste grøsser-forfatterne i det 20. århundre.

H. P. Lovecraft er kanskje aller mest kjent for sitt såkalte “Cthulhu Mythos”, en serie med løst knyttede historier med en mengde ikke-menneskelige vesener. At the Mountains of Madness er en lengre novelle forfatteren skrev i 1931, og representerer en av-mytifisering (er det et ord?) av Cthulhu universet. I motsetning til mye av grøsser-literaturen, som har mest til felles med fantasy, blir det her helt klart at Lovecrafts grøsser-verden holder seg innenfor science fiction’ens forholdsvis edruelige rammer.

Selv om jeg leser mest ren science fiction så tiltrekkes jeg av dem som mikser inn andre, gjerne okkulte elementer, og jeg så derfor frem til å lese litt Lovecraftian lore. Det var spennende å lese noe som var skrevet da det fortsatt fantes u-utforskede områder på jorden, slik at man kunne la fantasien løpe fritt om hva som fantes der - og ideene i Mountains er også veldig bra.., det jeg har problemer med er formen.

For historien er fortalt som et slags brev fra hovedpersonen, hvor han forteller om hendelsene han har vært gjennom, sikkert for å gi et inntrykk av kredibilitet til historien, noe jeg også har sett H. G. Wells gjøre. Stilen gjør derimot beretningen mere kjedelig enn den hadde trengt å være; den mangler for eksempel totalt dialog. Lovecraft driver også og haler ut historien, og formørker og skyver på det klimakset du hele tiden tror skal komme.

Jeg har også et problem med forfatterens språk - det blir til tider alt for tungt og infløkt, og jeg tok meg selv i stadig å måtte lese setninger og av og til hele avsnitt opp til flere ganger for å få med meg innholder. Han bruker innskutte leddsetninger som er så lange at når du når slutten så har du glemt hvordan det hele begynte. Ta for eksempel denne setningen:

As we threaded our dim way through the labyrinth with the aid of map and compass - traversing rooms and corridors in every stage of ruin or preservation, clambering down again, encountering choked doorways and piles of debris, hastening now and then along finely preserved and uncannely immaculate stretches, taking false leads and retracing our way (in such cases removing the blind paper trail we had left), and once in a while striking the bottom of an open shaft through which daylight poured or trickled down - we were repeatedly tantalized by the sculptured walls along the route.

Kan du skjønne at jeg etterhvert ble sliten når det meste var skrevet på den måten..?

Så alt i alt gir jeg novellen - som bl.a. er gitt ut i pocketboken At the Mountains of Madness and Other Tales of Terror, boken jeg har kjøpt, hvor det fortsatt gjenstår å lese de tre andre novellene, som godt kan vise seg å være bedre eller mer spennende enn den jeg har lest nå - to av fem stjerner; grei nok, men den har en del svakheter.

Ser du hva som har sjedd nå.., nå skriver jeg også sånne fæle setninger som Lovecraft

Cory Doctorow er en canadisk journalist, science fiction forfatter og med-redaktør av den populære bloggen Boing Boing. I 2000 ble han tildelt John W. Campbells pris for beste, nye forfatter. I 2003 vant Down and Out in the Magic Kingdom Locus prisen for beste debutroman, og i 2004 fikk han Sunburst prisen for sin novellesamling A Place so Foregin and Eight More.

Cory er en forkjemper for liberalisering av kopirettighetslovene, og via Project Gutenberg - et sted hvor du kan laste ned og lese “public domain” bøker - kan du få tak i har flere av historiene hans, som han har publisert under Creative Commons lisenser. I dag har jeg lastet ned og lest A Place so Foreign, og det var en veldig bra og gripende historie om en liten gutt som forsøker å finne sin plass i en verden som er litt mere komplisert enn de fleste er klar over.

Doctorow-historier kan du laste ned her.

Novellen FRACTALS (or: Reagan Assured Gorbachev of Help Against Space Aliens) kombinerer fraktalteori, evolusjonslære, rasisme og sosiopati i en slags kortversjon/kombinasjon av Falling Down og American Psycho.

Denne korte historien fra 1995 traff meg midt i planeten. Biolog og Science Fiction forfatter Peter Watts kombinerer vitenskap og fiksjon, for på en ypperlig måte fortelle oss noe viktig om hvordan mennesker og samfunn fungerer.

Mer vil jeg ikke si.., denne bør du rett og slett lese selv. FRACTALS og andre noveller av Watts kan lastes ned i pdf-format fra forfatterens egen webside.

Forundret over tittelen på denne artikkelen? Den er et eksempel på en veldig kort historie. WIRED har bedt en haug med SciFi, Fantasy og Horror forfattere om å skrive en eller flere historier med kun seks ord, og det ser ut som om endel av dem har hatt det ganske morro med oppgaven. Les alle bidragene her.

Det er ikke noe gøy å være syk, men det er jeg i dag. Noen har heldt svovelsyre i magen min, hodet er festet i en skrustikke og termostaten min er helt ødelagt. Du ser jeg er grønn i trynet, ikke sant?!

I slike situasjoner er ikke konsentrasjonsevnen på topp, men jeg forsøker å underholde meg selv med å lese litt, og å se noen episoder Battlestar Galactica. Jeg har bl.a. lest et par noveller i dag, og bare må trekke frem The Angel of Violence av Adam Wisniewski-Snerg (1937-95).

Snerg var en polsk SF forfatter mest kjent for sin roman Robot - som ble kåret av polske SF fans til etterkrigstidens beste SF roman i landet, noe som bør være en stor ære i Stanislaw Lem’s hjemland. Boken fra 1973 skal være en Matrix-historie snudd på hodet, og handler om tid, evolusjon, fri vilje og relativitetsteorien.

Det slår meg at de som lagde en viss, populær film fra 1999 også må ha lest The Angel of Violence. Her ligger nemlig menneskeheten og flyter i “pods” - beskrevet akkurat som i filmen - og lever i en datasimulert verden (Matrix).

Ikke at jeg (lenger) trodde The Matrix inneholdt noen unike ideer. Mange Science Fiction forfattere har utforsket disse tingene - særlig kan vi trekke frem Phillip K. Dick, som f.eks. i I Hope We Will Arrive Soon beskriver en datagenerert virkelighet skapt for å holde menneskene underholdt. Men The Matrix var grensesprengende som film, det skal den i alle fall ha.

Tror kanskje også det var grønnfargen min som fikk meg til å tenke så mye på Matrix. Mon tro om jeg skal gå ned å hente DVD’en - lenge siden jeg har sett den nå…

Denne måneden slipper Alistair Raynolds sin første novellesamling, Zima Blue and other stories. Coveret er som alltid veldig spennende (større versjon her), men vi er selvsagt mest spent på innholdet.

Noen foreløpige uttalelser:

“If you like hard SF… with fast-paced action and hardboiled characters… you’re in for a great ride.” – Sf Site

“Reynolds possesses the true and awesome wide-screen SF imagination…” – Locus

“A moving account of the conflicting impulses of the explorer, the colonizer, and those who regret the taming of a wild place.” – Rich Horton, SF Site, on “The Real Story”

“Reynolds has been producing some excellent short fiction lately, in the intervals between composing his massive space operas… ‘Understanding Space and Time’ …was definitely one of the best stories of 2005.” – Nick Gevers, Locus