recycle man and son robot

Originally uploaded by Lockwasher

Dette er egentlig bare en test av blogge-funksjonen i flickr… Har koblet opp kjempekjekt.com mot min flickr.com konto, sÃ¥nn at jeg kan blogge mine egne eller andre sine bilder. HÃ¥per det ser greit ut

Meget kul film (eller spill-trailer for å være helt nøyaktig) med en diger andre-verdenskrig-nazirobot som angriper England. Fornøyelig 3D grafikk og animasjon.

Legg forøvrig merke til den karakteristiske musikken til Hans Zimmer. Når rulleteksten kjører etter filmen føles det nesten som om jeg akkurat har sett The Rock, Gladiator eller Pirates of the Caribbean. Musikken hans er cool, men han fornyer seg ikke voldsomt

SF forfatteren Robert J. Sawyer har skrevet denne artikkelen, som du bare må lese om du interesserer deg for kunstig intelligens og science fiction.

Her går han gjennom historien til fenomenet kunstig intelligens i sjangeren, og du kan plukke opp endel gode tips om hva som kan være interessant å lese. Sawyer snakker om klassikeren The Day The Earth Stood Still, om Isaac Asimovs roboter, om R2-D2 og C-3PO, om Star Trek, og han forteller at han ser på Fredrik Pohls Gateway som den beste romanen SF sjangeren har produsert (selv gav jeg den 3,5 stjerner da jeg leste den i fjord).

Videre diskuterer han spørsmÃ¥let om AI’s vil kunne gjøre opprør mot menneskene – og kommer bl.a. innpÃ¥ filmer som The Terminator, The Matrix og 2001: A Space Odyssey. Han presenterer sin helt egne tolkning av den sistnevnte kultfilmen, og viser hvordan denne tolkningen passer inn med andre historier om kunstig intelligens.

Men det mest spennende er n̴r han snakker om v̴rt syn p̴ intelligens Рhva det er og hva som er mulig Рog om hva som vil skje med oss mennesker i fremtiden. Er kunstig intelligens en brikke i neste steg av v̴r utvikling?

Relaterte artikler:

• Podcast intervju med Robert J. Sawyer
• Anmeldelse av Calculating God

Sjanger: Humoristisk science fiction
Rating:

1976 var et bra år. I tillegg til at jeg ble født kan jeg f.eks. nevne at filmene Marathon Man, King Kong og The Omen gjorde det bra dette året. Richard Dawkins gir ut boken The Selfish Gene, og Cray-1, den første kommersielle supercomputeren, slippes på markedet. Steve Jobs og Steve Wozniak stifter Apple Computer Company, og det ukjente selskapet Microsoft registreres i staten New Mexico.

Og så skriver Terry Pratchett sin første science fiction bok, The Dark Side of the Sun!

Boken er en hyllest til Isaac Asimov, og den inneholder endel referanser til science fiction forfatterens ulike verk. For eksempel Probability math som brukes til Ã¥ forutsi fremtiden, og som er parallelt med Asimov’s psychohistory i Foundation serien. En av karakterene i historien, roboten Isaac, er ogsÃ¥ Ã¥penbart basert pÃ¥ Asimov’s velkjente, positroniske roboter.

Til forskjell fra de fleste Asimov historiene inneholder derimot The Dark Side ogs̴ en uhorvelig mengde aliens Р52 ulike raser i den kjente galaksen.

Men først og fremst er dette en passe spennende adventure-historie satt langt inn i fremtiden. Hovedpersonen Dom Sabalos leter etter verdenen til en mystisk, utdødd rase som har etterlatt seg en rekke, høyteknologiske og uforklarlige spor i galaksen – mens verdens mest heldige morder (en fetter Anton type) forsøker Ã¥ ta livet av ham. I starten ville jeg klassifisere boken som en science fantasy adventure-historie, men etterhvert skinner flere tanker fra hard science fiction gjennom, sÃ¥ til slutt er den faktisk ganske vanskelig Ã¥ klassifisere.

The Dark Side of the Sun er en veldig tidlig Pratchett bok – jeg finner faktisk bare en roman utgitt før denne, og det er The Carpet People fra 1971. Og boken er derfor veldig interessant lesning, fordi man fÃ¥r et innblikk i en tidlig, uslipt Pratchett som eksperimenterer med form og innhold. Det er ogsÃ¥ morsomt Ã¥ se ord og uttrykk som man har lest i Discworld serien, som “Soul Cake Friday”, “Small Gods” og “Hogswatchnight”.

The Dark Side of the Sun er en munter og lettlest bok, men den holder ikke samme kvalitet som mye av det andre han har skrevet. Har du derimot allerede lest endel Pratchett, og fått med deg Foundation og diverse robot-historier av Asimov, ja da vil jeg anbefale at du leser denne boken.

Det er fredag, så jeg føler behovet for å blogge noe. Så her er ukens første filmsnutt: Isaac Asimov om datamaskiner.

Asimov var en stor tenker, og det er alltid spennende Ã¥ høre hva han hadde Ã¥ si om teknologi og dens pÃ¥virkning pÃ¥ samfunnet. Jeg har heller aldri sett Asimov “live” tidligere, bare lest hva han har skrevet.., veldig morsomt skinnskjegg, Isaac!

Jeg vet ikke n̴r dette filmklippet er fra, men det er ikke gitt at computer teknologien var s̴ gammel n̴r dette ble sagt РAsimov var i alle fall p̴ mange m̴ter forut for sin tid.

Videre virker det naturlig å linke til denne litt lengre filmen på google som handler om Roboter og deres mulige rolle i fremtiden: Robo Sapiens! Den er på 47 minutter, så se den når du har litt tid. Enjoy!

Sjanger: Soft SF
Rating:

Ilium – den siste boken jeg har lest – er et fyrverkeri av en science fiction roman. Som min store helt Peter F. Hamilton sier er dette en bok som setter standarden for moderne SF. Historien inneholder alt det jeg ønsker meg av en god fremtidshistorie, og er en av de aller beste bøkene jeg har lest.

Romanen minner meg om en annen bok jeg har lest, Robert Zelazny’s klassiker Lord of Light fra 1968. I Lord of Light, som flere ganger er kÃ¥ret til en av tidenes aller beste SF romaner, skaper avanserte fremtidsmennesker en ny verden hvor de plasserer seg selv som reinkarnasjonene av hinduistiske guder. I Ilium har vi akkurat det samme, men denne gangen er de greske gudene vi fÃ¥r oppleve. Forskjellen pÃ¥ disse bøkene – i mine øyne – er at mens Lord of Light nok var en grensesprengende bok i 1968, sÃ¥ holder den rett og slett ikke mÃ¥l i dag, den er langdryg og en-dimensjonal. Ilium, derimot, er et estetisk monster, med sÃ¥ mye dybde at jeg sikkert burde lest den igjen for Ã¥ fÃ¥ med meg i alle fall halvparten.

Link: Ilium på Wikipedia