First contact er et science fiction-tema som omhandler menneskenes første møte med en utenomjordisk rase. Dette er et tema som trekker mange til science fiction-sjangeren; first contact-historiene er tanke- eksperimenter for dem som ikke tror at vi er alene i universet. Hvordan vil de fremmede kontakte oss? Eller hvordan vil vi kontakte dem? Hva kan vi lære av hverandre, og vil vi kunne leve sammen?

First contact kan brukes som en metafor for hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre, men det er like spennende å ta historiene på ordet. Hvordan vil intelligente vesener som ikke stammer fra Jorden se ut, hva vil motivere dem, hvordan vil de tenke? Vil vi kunne kunne forstå dem, og vil de kunne forstå oss?

Det finnes mange first contact historier, både i litteraturen og på film. E.T. er et typisk eksempel fra min oppvekst - andre populære filmer som inneholder et første møte med utenomjordiske er f.eks. Alien og Independence Day.

Men den første jeg tenker på når vi snakker om dette er Carls Sagans roman Contact, som også ble en film med Jodie Foster i 1997. Her har vi noe en kan kalle en realistisk tilnerming; vi ser hvordan vitenskapen og mennesker forøvrig håndterer først det å få vite at vi ikke er alene, og deretter selve møtet med en sivilisasjon mer avansert enn oss.

Andre ganger er det menneskene som en gang inn i fremtiden oppdager og tar kontakt med andre raser. En av de mest kjente romanene om dette er The Mote in God’s Eye av Larry Niven og Jerry Pournelle. Den ble publisert i 1974, og tar for seg de religiøse, teknologiske, politiske, psykologiske, millitære, kulturelle og biologiske implikasjonene av dette første møtet.

Hvilke first contact-romaner kan så jeg anbefale?

Learning The World av Ken MacLeod er et brilliant eksempel på en roman hvor det er menneskene som oppdager og kontakter en annen, mer primitiv rase. The Forge of God skrevet av Greg Bear er et like godt eksempel på den andre typen - en historie satt til nåtid, hvor det er menneskene som får besøk fra stjernene. Det sies at det var denne romanen som var den viktigste inspirasjonskilden til Independence Day filmen.

Peter Watts’ Blindsight er en litt anderledes first contact-roman. Anderledes fordi “de fremmede” er sÃ¥ ulike oss selv og slik de fleste andre forfattere har portrettert aliens. Men ogsÃ¥ fordi møtet foregÃ¥r i en klaustrofobisk setting i den ytterste delen av solsystemet vÃ¥rt. I stedet for Ã¥ vurdere sosiale konsekvenser setter Peter her søkelyset pÃ¥ spørsmÃ¥l som: Hva er egentlig liv? Hva er egentlig intelligens?

Dette var de tre bøkene med dette temaet som jeg har gitt toppkarakter i mine anmeldelser. Ser jeg litt lavere ned pÃ¥ listen er det en rekke andre romaner som spiller pÃ¥ det samme. De beste er Ian Watson’s Mockymen, Isaac Asimov’s The Gods Themselves, Robert J. Sawyer’s Calculating God og Arthur C. Clarke’s Childhood’s End.

OgsÃ¥ Peter F. Hamilton’s Commonwealth saga handler om nÃ¥r menneskene oppdager et intelligent vesen fra et annet solsystem, og skildringen av hvordan den fremmede tenker, og pÃ¥ hvilke mÃ¥ter han er anderledes enn oss, er veldig fassinerende.

Legger dere forresten merke til at jeg har nevnt hele fire bøker med God i tittelen? Jeg tror dette sier noe om hvor sentralt dette temaet står i science fiction-sjangeren.

En siste bok jeg må nevne er Spin, skrevet av Robert Charles Wilson, som vant Hugoprisen for beste science fiction roman i 2006. Jeg har nettopp lest boken selv, så en anmeldelse kommer veldig snart, men jeg kan allerede røpe så mye som at dette absolutt er en bok jeg vil anbefale.

På SF Signal kan du nå lese en spennende mind meld artikkel om novelle-markedet. Novelleformen har alltid hatt høy anseelse innen science fiction sjangeren, og det eksisterer en mengde magasiner man kan abonere på med noveller av kjente og ukjente forfattere, i tillegg til at det utgis antologier man får kjøpt i bokhandelen.

Spørsmålet artikkelen stiller - og som diverse forfattere blir bedt om å svare på - er om markedet for noveller er i ferd med å dø ut.

Jeg leser en god del noveller selv, og har blant annet en anmeldelse på trappene av Peter Stross første novellesamling Toast (kommer snart). I mellomtiden kan du ta en titt på hva jeg har arkivert under novelle-kategorien.

Har du selv noen meninger om novelleformen er jeg veldig interessert i Ã¥ høre fra deg. Leser du noveller selv? Hvorfor/hvorfor ikke? Legg igjen en kommentar…

Oslo Science Fiction-festival som skal arrangeres i juli/august i år trenger frivillige som kan bidra til å gjøre dette til årets begivenhet for norske SF-entusiaster. De inviterer nå alle som vil være med til et informasjonsmøte med påfølgende sosialt skøy førstkommende lørdag (19. april).

Se OSFF’s webside for flere detaljer.

Relatert artikkel: Banks kommer til Oslo for festival.

Iain M. Banks er æresgjest når årets Oslo Science Fiction Festival (OSSF) går av stabelen 31. juli. Banks er en meget dyktig forfatter av både science fiction og såkalt mainstream, og er absolutt å anbefale for dem som vil ha litterær kvalitet.

Selv har jeg lest og kan anbefale The Player of Games (anmeldelse her, kjøp den her) og The Algebraist (kjøp her), mens Use of Weapons har vært en skuffelse (det er fortsatt mulig at jeg kommer til å fullføre den en dag).

Mon tro om jeg ikke må ta en tur innom OSSF i år. Følg med på www.oslosf.no, kanskje dukker det opp flere spennende punkter på programmet.

SF Signal kan fortelle om en spennende, ny webtjeneste som forsøker å matche bøker du allerede har lest med andre bøker. Romanene i databasen er analysert på en måte som minner om slik Pandora har gjort det med musikk.

Utvalget er foreløbig noe begrenset, og det gjør at det er litt vanskelig å vurdere resultatet, men jeg tror det kan være en side det i alle fall er verdt å vende tilbake til når den ikke lenger er i BETA.

Ta en titt da vel: beta.booklamp.org

Relatert artikkel om en lignende tjeneste: Plasserer forfattere på kartet.

You don’t know the power of the Darkside.

Originally uploaded by Ar’alani

Jeg skal forsøke å ikke blogge alle kule bilder jeg kommer over, men her klarte jeg ikke å dy meg.. Ta også en titt på denne sinte Javaen.

Hvis du vil at folk skal lese mer science fiction (som på en måte er min mission statement), men vet at de har fordommer mot sjangeren, så kan det være et tips å anbefale science fiction bøker som ikke er merket/publisert/kjent som science fiction. Du kan finne mye SF i mainstream-hyllene i bokhandlere og bibliotek.

A SF Gender Benders fÃ¥r du tips til en del slike bøker. Listen inneholder romaner av blant andre Vonnegut, Atwood, Orwell, Huxley, Kim Stanley Robinson og Murakami. NÃ¥r noen av de største SF klassikerne blir veldig kjent sÃ¥ havner de ogsÃ¥ ofte i hyllen med “seriøs litteratur”, som f.eks. Fahrenheit 451, War of the Worlds, Frankenstein og 1984.

Om du lurer på hvorfor en del SciFi ikke klassifiseres som det av forleggerne så kan du se vil ikke kalle science fiction for science fiction.

I bloggposten Geez Loueeze! refererer John C. Wright til nye teorier som kan resultere i teknologi for svevene biler, svevende scateboards ala Back to the Future m.m. Den påfølgende diskusjonen inneholdt også noen spennende linker, bl.a. til en nyhetsartikkel om at tidsreiser kan være mulig i fremtiden og til en forskningsrapport om muligheten for å bruke kunstige gravitasjonsfelt som drivkraft for f.eks. romreiser.

Generelt dreide den påfølgende diskusjonen seg om hvilke elementer man kan bruke i hard SF, dvs. hva som er realistisk vitenskap, og hvilke som ikke gjør det det, og dermed gjør den soft. Det ble også linket til en side som forsøker å lage en hard-soft skala for å gradere science fiction. John hadde selvsagt noen innvendinger..

SF forfatter John C. Wright lagde for noen dager siden en liste over bøker han elsker, på tross av tydelige svakheter - bøker han ikke klarte å legge fra seg, men som han egentlig burde være flau over å like. Se her for hele artikkelen. Listen er som følger:

• The Shadow (Maxwell grant), “..pulp, pure pulp!”
• Galactic Patrol (Doc EE Smith), “Space Opera at it’s best.”
• Foundation (Isaac Asimov), “For a book where nothing happens, this is a fascinating read.”
• A Princess of Mars (Eagar Rice Burroughs), “..he knew how to keep a reader hooked.”
• The World of NULL-A (A.E. van Vogt), “He is the master of pacing, of breathless prose.”
• Dinosaur Beach (Keith Laumer), “The best fight scenes in SF..”
• Stranger In a Strange Land (Robert Heinlein), “The plot wanders and veers like a drunken sailor on shore leave.”

The World of NULL-A har jeg faktisk liggende på nattbordet (gleder meg), og jeg likte godt det John hadde å si om den:

All science fiction boils down to one thing: the ability to make the reader feel he has just taken a perfectly logical step, and stepped into a land of wonder or horror. Science fiction, in its simplest essence, is that feeling of disorientation. In real life, when Einstein announced there was no Newtonian absolutes of time and space, the world felt like it stepped off the edge of an intellectual cliff. When the Manhattan Project split the atom, history felt like it stepped off the edge of a cliff.

A.E. van Vogt is simply the master of that off-the-cliff sensation. Practically every sentence requires a leap of the imagination on the part of the reader. Like a Chinese puzzle box whose puzzle changes when you move a single painted panel, one sentence in a Van Vogt story can change the whole structure of everything you thought you knew.

Så hvilke bøker er det jeg ikke har klart å legge fra meg?

For meg er det ikke noe poeng at jeg burde være flau over å like dem; dette er en liste med bøker som var intense å lese, og som nok gikk ut over både husarbeid og mitt sosiale liv. Ikke så mye pulp i min liste altså, men mye spenning i variert format.

• The End of Eternity (anmeldelse)
• The Forge of God (anmeldelse)
• The Atrocity Arhives (anmeldelse)
• The Golden Age (anmeldelse)
• Horus Rising (anmeldelse kommer)
• Night’s Dawn trilogien til Peter F. Hamilton
• Good Omens (Neil Gaiman og Terry Pratchett)