Bioniske øyne har nå blitt implantert i britiske pasienter, og gir håp for blinde som nå kan få synet tilbake. Kirurgen kommenterte at dette er som tatt rett ut av science fiction:

“We have been fascinated with the idea of combining electronics and the human body since the Bionic Man in the 1970s. This shows it can and is being done.”

Et kamera plassert på pasientens brille sender bilder tråløst til en prosessor plassert i beltet. Prosessoren omformer informasjonen til signaler som kan sendes til en mottager som igjen manifisteres på et elektrodepanel plassert i bakre del av øyet. Elektrodene stimulerer netthinnen, og pasienten ser.

Pasientens netthinne må altså være intakt, så denne teknologien kan ikke brukes av alle blinde. Og synet man får er ikke like bra som det friske mennesker ser - vi snakker om mønstre av lysprikker som lar den blinde gjennkjenne objekter i rommet - men dette er teknologi som vil bli forbedret over tid.

En morsom bieffekt jeg ser for meg er at man kan legge brillene fra seg på et strategisk sted som ikke er for langt unna for den trådløse overføringen, og dermed kunne overvåke folk uten at de er klar over det. Man bør også kunne koble teknologien til andre ting enn kameraet på brillene - forestill deg hvordan det er å se film med denne teknologien hvis man kobler netthinnen direkte til DVD-spilleren.

Når de bioniske øynene blir gode nok ser jeg (og mange science fiction forfattere før meg) for meg at også friske vil ønske dette implantatet. Det vil åpne mange, nye interaksjonsmuligheter med informasjons- og kommunikasjons-teknologi.

Kilde: Telegraph.co.uk.

Kommersielle selskaper og vitenskapsmenn handler ut i fra egen interesse og utenfor hva som er tillat, og er villige til å drepe for å skjule hva de har gjort. Kloning er umoralsk, og tukler du med naturen så vil naturen tukle med deg!

Dette er budkapet i filmer som omhandler kloning, ifølge en forskning utført ved Biotechnology Australia. De har analysert filmer produsert mellom 1971 og 2005, og stiller spørsmålstegn ved hvordan filmer påvirker folks meninger og holdninger til kloning av mennesker. For ettersom det er lite informasjon å finne om temaet for “vanlige folk”, danner de fleste seg et bilde av hva som er rett og galt fra det de ser på film.

Rapporten rangerer filmene etter vitenskapelig nøyaktighet og budskap. Og ikke uventet er det mye humbug og vranglære å finne - for det er jo ingenting som selger flere billetter enn en vitenskapsmann som ikke er oppmerksom på de etiske komplikasjonene og potensielt farlige konsekvensene av sine eksperimenter.

Dette er et tema man også finner mye av innenfor science fiction litteraturen, men her velger jeg å tro at man som regel er mer nøyaktig i sitt forhold til vitenskapen i alle fall. Etikk og moral kan man jo ha ulike forhold til, men de bøkene jeg leser har også et mere positivt forhold til kloning enn det man normalt ser på film, selv om man ofte skisserer farene ved teknologien også.

Kilder: Peggy’s blog Biology in Science Fiction gjorde meg oppmerksom på denne forskningsrapporten.

Vil du ha mer informasjon om kloning av mennesker anbefaler jeg å starte med WikiPedias artikkel om temaet.

Digi.no kunne for et par uker siden melde om et nytt kamera som kan se gjennom klær på 25 meters hold og oppdage metallgjenstander, eksplosiver og narkotika. Kameratet fra selskapet ThruVision ser T-stråler, elektromagnetisk stråling mellom infrarød og mikrobølger, og vil være ypperlig i sikkerhetskontroller på flyplasser, store arrangementer m.m.

Men vi har jo alle sett dette før i Total Recal, ikke sant

I motsetning til konvensjonelle røntgenapparater er T-ray kameraet passivt, det registrerer bare den naturlige strålingen som kommer fra objektene som filmes. Og siden ulike materialer har ulike T-stråling-profil, så kan man f.eks. se forskjell på kokain og bakepulver.

Et annet mulig bruksområde er å bruke T-stråler til å oppdage kreft. Dette krever derimot en aktiv scanner som sender T-stråler gjennom kroppen.

Det jeg synes er spennende er å fantasere om hvordan det ville være om vi kunne se dette “lyset” med våre egne øyne. Det er jo relativt tilfeldig at vi ser den delen av det elektromagnetiske spekteret som vi kaller synlig lys.

Kanskje vi i fremtiden kan forbedre øynene våre til å inkludere større deler av spekteret - det hadde vært noe!

Kilder: Digi.no, Thought Criminal.

En litt populistisk overskrift der, men det er faktisk noe i det. Man har nå gjennomført et vellykkede forsøk som identifiserer bilder (hvilket bilde forsøkspersonen ser på) gjennom å studere hjerneaktivitet. Peter Watts har flere detaljer.

The New York Times presenterer her en ikke ny men likevel fasinerende teori som sier at den statistiske sjangsen for at vi lever i en datasimulering er ganske stor. Scott Adams ser også ut til å være en tilhenger av denne fantasien.

For ikke lenge siden blogget jeg om SIAI og linket til noen videointervjuer som presenterte noen av nøkkelpersonene bak instituttet for kunstig intelligens.

Jeg glemte én video som også var interessant, nemlig en med Dr. Aubrey de Grey. Aubrey tilhører The Methuselah Foundation, som driver med forskning for å reparere skadene ved aldring og potensielt snu aldringsprosessen (gerontologi). Han fungerer også som rådgiver for SIAI, og gir i intervjuet et litt mer balansert bilde av ideen om singularitet og kunstig intelligens.

Se videoen her!

I følge forskning.no, som analyserer Lee Smolins bok The Trouble With Physics, har fysikken havnet i bakevja; det har ikke kommet noe stort gjennombrudd i det fagfeltet siden 70-tallet, og vi må tilbake til søttenhundretallet for å finne en periode med tilsvarende lite utvikling.

Hovedproblemet er at man ikke har kommet noe nærmere i å forene Einsteins relativitetsteori med kvantefysikken. Strengteorien(e) som lovet gull og grønne skoger har ikke levert. Smolin sier følgende om strengteoriens problem:

• Strengteoriens føste problemet er at den ikke beskriver verden.
• Det andre problemet er at ingen vil innrømme det.
• Det tredje problemet er at strengteoretikerne likevel regjerer fysikkens verden.

Les den interessante artikkelen, så får du kanskje lyst til å kjøpe boken også, som tar for seg utviklingen i fysikken frem til i dag, hvordan den har stoppet opp, og hvordan vi kommer videre. Boken lover en skisse av hvor problemene for vårt verdensbilde kan ligge.

Er du interessert i kunstig intelligens, og hva som skjer på det forskningsfeltet for tiden, så har jeg tre video-intervjuer du bør ta en titt på.

The Singularity Institute for Artificial Intelligence (SIAI) er et forskningssenter i Sillicon Valley stiftet i 2005. Målet er å samle noen smarte folk for å jobbe fulltid med research på hvordan vi skal nå et vellykket singularitets-event. I løpet av de kommende årtier vil vi mennesker sannsynligvis lage kraftige kunstige intelligenser (AI eller GAI - General Artificial Intelligence), og instituttet eksisterer for å møte denne utfordringen, og jobbe med både de store mulighetene og farene dette innebærer.

Kort og godt: SIAI skal sørge for at vi bygger en vennlig AI!

Eliezer Yudkowsky er AI-forsker og co-founder av SIAI. Eliezer sier han jobber med det aller viktigste spørsmålet i verden, fordi en intelligens-revolusjon vil ha større betydning for oss enn noe annet som har skjedd i menneskenes historie. I dette video-intervjuet snakker han om hva intelligens som er sterkere enn menneskets intelligens vil bety for vår fremtid.

Peter Thiel (entrepenør, filantropist og co-founder av PayPal) snakker i denne videoen også om samfunnsmessige betydninger av større datakraft i fremtiden, og sier at SIAI’s oppgave vil være å informere verden. Han snakker om hvorfor dette er så vanskelig for folk å akseptere, og hvorfor det er så få som tenker på det i dag.

Professor Ben Goertzel har jobbet med og forsket på intelligens i 20 år, og jobber til daglig i den praktiske enden med å konstruere kunstig intelligens. I dette video-intervjuet forteller han at han mener at innen 30 år (eller før) vil man ha laget GAI’s som er bedre enn menneskets intelligens i en tilsvarende grad som menneskets intelligens er bedre enn en kakerlakks.

For å gi SIAI enda mer troverdighet vil jeg nevne at Ray Kurzweil er en av direktørene. Ikke hørt om han? Forbes kalte ham “the ultimate thinking machine”, han har blitt ranket som nummer 8 av USA’s entrepenører, og kalles Thomas Edisons arving. Han sies å være en av de viktigste oppfinnerne i USA’s historie. Han var for eksempel hovedoppfinner av verdens første tekst-til-tale maskin, og den første, kommersielle talegjennkjenningsløsningen.

I bloggposten Geez Loueeze! refererer John C. Wright til nye teorier som kan resultere i teknologi for svevene biler, svevende scateboards ala Back to the Future m.m. Den påfølgende diskusjonen inneholdt også noen spennende linker, bl.a. til en nyhetsartikkel om at tidsreiser kan være mulig i fremtiden og til en forskningsrapport om muligheten for å bruke kunstige gravitasjonsfelt som drivkraft for f.eks. romreiser.

Generelt dreide den påfølgende diskusjonen seg om hvilke elementer man kan bruke i hard SF, dvs. hva som er realistisk vitenskap, og hvilke som ikke gjør det det, og dermed gjør den soft. Det ble også linket til en side som forsøker å lage en hard-soft skala for å gradere science fiction. John hadde selvsagt noen innvendinger..

“Computers in the future may weigh no more than 1.5 tons.”
- Popular Mechanics, forecasting the relentless march of science, 1949

Det er utrolig hvor enorme fremskritt vi mennesker har gjort de siste hundre årene. Accelerating Future har her en liste med sitater som er kritiske til den vitenskapelige utviklingen - og som har vist seg å slå feil. Det kan nesten virke som om alt man nekter for er mulig faktisk er like rundt hjørnet. Eller for å sitere Clarks første lov:

When a distinguished but elderly scientist states that something is possible, he is almost certainly right. When he states that something is impossible, he is very probably wrong.

Charles Stross skriver i dagboken sin i Unpacking the Zeitgeist om hvordan han ville forklart en nyhetsartikkel om Gull-farmere i World of Warcarft til en person som levde for tredve år siden. Eller tenk på den morsomme reklamen til Telenor hvor jenta fra “gamledager” snakker om hvordan telefonen vil være i fremtiden. Utviklingen som har skjedd i løpet av mitt liv er enorm, og ser ut til å akselerere. Jeg synes derfor det er skremmende at det virker som om så mange fortsatt er skeptiske til det jeg kaller “troen på utvikling”. Hvis du går rundt og tror at ting kommer til å være stort sett som de er i dag så går du i praksis rundt med en søppelsekk over hodet.

Og det er derfor jeg synes det er så synd at det eksisterer en sosial fordom mot science fiction, eller la oss kalle det spekulerende idé-fiksjon. Man kan ikke snakke om fremtiden, for den har ikke skjedd enda, ikke sant? Gjør du det er du barnslig og går med hodet i skyene. Slike holdninger kan vi ikke akseptere; futurisme er et viktig verktøy når vi skal ta våre viktigste avgjørelser, og fiksjonen er en del av futurismen.

La meg sitere Clarks andre lov også:

The only way of discovering the limits of the possible is to venture a little way past them into the impossible.

Som er akkurat hva science fiction gjør. God science fiction forbereder oss på fremtiden, diskuterer hva som kan være mulig, og hvordan vi bør forholde oss til det. For eksempel begynner debatten som knytter sammen menneskers verdi, abort, gen- og stamcelleforskning og sorteringssamfunnet nå å ta form i folks bevissthet, men er gammel i SF-kretser. Likeledes har man utforsket miljøspørsmål og ulike energiskilder til fylle i spekulative fora i mange år, og først i år virker det som om samfunnet har kommet orntlig på banen.

I et forsøk på å bringe science fiction til folket ønsker jeg å påpeke viktigheten av å se at vi ikke lever i en statisk verden, men i et landskap som stadig forandrer seg med økt hastighet. Når du fnyser av ideer som kunstig intelligens, menneskelignende roboter, rom-kolonier bygget av replikerende nanomaskiner eller annen teknologisk utvikling og sier at det er umulig, så bør du være klar over at du er i dårlig selskap (ref. sitatene fra Accelerated Future).

Jeg anbefaler en dose hard (dvs. vitenskapstro) science fiction for å få et mer balansert bilde av fremtiden vi står ovenfor. Generelt virker det som om science fiction er mellom 20 og 40 år forran mainstream bevissthet (selv om dette gapet også er noe som vil tettes etterhvert som utviklingen akselererer).

Jeg sier ikke at science fiction skildrer fremtiden slik den kommer til å bli, men den kildrer mange av mulighetene.., og de kommer raskere enn de fleste av oss forventer. Selv har jeg en transhumanistisk drøm (lånt og oversatt fra Michael Anissimov):

Jeg har sett en verden hvor død og sykdom har blitt nedkjempet av vitenskapen…
hvor mat, klær og husly produseres raskt og uten sløsing…
hvor gjennomsiktelighet gjør voldskriminalitet umulig, og hvor autoritetene må stå til ansvar…
hvor mennesker går på andre planeter og i utallige, virtuelle verdener…
hvor intelligens og empati er økt langt over dagens nivå…
hvor mangfoldet av bevisste vesener har ekspandert til ufattelige proporsjoner…
hvor rissikoen for utryddelsen av menneskeheten er redusert til nesten null.

Den menneskelige natur og menneskenes uvitenhet står delvis i veien for denne drømmen, men som transhumanistene sier er dette mulig og et mål vi bør jobbe mot. Fremtiden er uansett viktig - om du deler dette synet eller ei - det bør interessere deg hvor vi er om ett, fem, femten eller femti år, for det angår deg!

Til slutt, litt mer futuristisk lesestoff fra Accelerated Future:

• Brilliant Minds Forecast the Next 50 Years
• A Nuclear Reactor in Every Home (et innlegg i Thorium debatten, hvor Norge kan spille en viktig rolle)