“Computers in the future may weigh no more than 1.5 tons.”
- Popular Mechanics, forecasting the relentless march of science, 1949

Det er utrolig hvor enorme fremskritt vi mennesker har gjort de siste hundre årene. Accelerating Future har her en liste med sitater som er kritiske til den vitenskapelige utviklingen – og som har vist seg å slå feil. Det kan nesten virke som om alt man nekter for er mulig faktisk er like rundt hjørnet. Eller for å sitere Clarks første lov:

When a distinguished but elderly scientist states that something is possible, he is almost certainly right. When he states that something is impossible, he is very probably wrong.

Charles Stross skriver i dagboken sin i Unpacking the Zeitgeist om hvordan han ville forklart en nyhetsartikkel om Gull-farmere i World of Warcarft til en person som levde for tredve år siden. Eller tenk på den morsomme reklamen til Telenor hvor jenta fra “gamledager” snakker om hvordan telefonen vil være i fremtiden. Utviklingen som har skjedd i løpet av mitt liv er enorm, og ser ut til å akselerere. Jeg synes derfor det er skremmende at det virker som om så mange fortsatt er skeptiske til det jeg kaller “troen på utvikling”. Hvis du går rundt og tror at ting kommer til å være stort sett som de er i dag så går du i praksis rundt med en søppelsekk over hodet.

Og det er derfor jeg synes det er så synd at det eksisterer en sosial fordom mot science fiction, eller la oss kalle det spekulerende idé-fiksjon. Man kan ikke snakke om fremtiden, for den har ikke skjedd enda, ikke sant? Gjør du det er du barnslig og går med hodet i skyene. Slike holdninger kan vi ikke akseptere; futurisme er et viktig verktøy når vi skal ta våre viktigste avgjørelser, og fiksjonen er en del av futurismen.

La meg sitere Clarks andre lov også:

The only way of discovering the limits of the possible is to venture a little way past them into the impossible.

Som er akkurat hva science fiction gjør. God science fiction forbereder oss på fremtiden, diskuterer hva som kan være mulig, og hvordan vi bør forholde oss til det. For eksempel begynner debatten som knytter sammen menneskers verdi, abort, gen- og stamcelleforskning og sorteringssamfunnet nå å ta form i folks bevissthet, men er gammel i SF-kretser. Likeledes har man utforsket miljøspørsmål og ulike energiskilder til fylle i spekulative fora i mange år, og først i år virker det som om samfunnet har kommet orntlig på banen.

I et forsøk på å bringe science fiction til folket ønsker jeg å påpeke viktigheten av å se at vi ikke lever i en statisk verden, men i et landskap som stadig forandrer seg med økt hastighet. Når du fnyser av ideer som kunstig intelligens, menneskelignende roboter, rom-kolonier bygget av replikerende nanomaskiner eller annen teknologisk utvikling og sier at det er umulig, så bør du være klar over at du er i dårlig selskap (ref. sitatene fra Accelerated Future).

Jeg anbefaler en dose hard (dvs. vitenskapstro) science fiction for å få et mer balansert bilde av fremtiden vi står ovenfor. Generelt virker det som om science fiction er mellom 20 og 40 år forran mainstream bevissthet (selv om dette gapet også er noe som vil tettes etterhvert som utviklingen akselererer).

Jeg sier ikke at science fiction skildrer fremtiden slik den kommer til å bli, men den kildrer mange av mulighetene.., og de kommer raskere enn de fleste av oss forventer. Selv har jeg en transhumanistisk drøm (lånt og oversatt fra Michael Anissimov):

Jeg har sett en verden hvor død og sykdom har blitt nedkjempet av vitenskapen…
hvor mat, klær og husly produseres raskt og uten sløsing…
hvor gjennomsiktelighet gjør voldskriminalitet umulig, og hvor autoritetene må stå til ansvar…
hvor mennesker går på andre planeter og i utallige, virtuelle verdener…
hvor intelligens og empati er økt langt over dagens nivå…
hvor mangfoldet av bevisste vesener har ekspandert til ufattelige proporsjoner…
hvor rissikoen for utryddelsen av menneskeheten er redusert til nesten null.

Den menneskelige natur og menneskenes uvitenhet står delvis i veien for denne drømmen, men som transhumanistene sier er dette mulig og et mål vi bør jobbe mot. Fremtiden er uansett viktig – om du deler dette synet eller ei – det bør interessere deg hvor vi er om ett, fem, femten eller femti år, for det angår deg!

Til slutt, litt mer futuristisk lesestoff fra Accelerated Future:

• Brilliant Minds Forecast the Next 50 Years
• A Nuclear Reactor in Every Home (et innlegg i Thorium debatten, hvor Norge kan spille en viktig rolle)

Forskning.no hadde for noen dager siden to artikler om at forskerne i Cern nå snart skal lage sorte hull (Håper på sorte hull og Sort hull spiste laboratoriet mitt), og det fikk meg til å tenke litt: Man har lenge lurt på hvorfor vi ikke enda har funnet noen utenomjordiske sivilisasjoner (Fermi-paradokset heter det), og vitenskapsmenn og science fiction forfattere har kommet med mange forslag. En av teoriene er at de aller fleste sivilisasjoner, når de når et visst teknologisk utviklingsnivå, kommer til å utslette seg selv.

Det vanlige er da å se for seg atombomber og krig med masseødeleggelsesvåpen. Men kanskje er det rett og slett så enkelt at før eller senere dukker det alltid opp en eller annen fysiker som på død og liv skal lage et sort hull – bare et bitte-bitte-lite et – for å lære mer om gravitasjonskraften. Og plutselig – whoooophf! -så gjorde han det, og hele kloden gikk med i dragsuget…

Man regner med at det sorte hullet man nå skal forsøke å skape vil ha en hendelseshorisånt (der hvor hullet er absolutt og ikke slipper ut lys) på rundt 10^-19 eller 0,0000000000000000001 meter, og vil leve omtrent 10^-26 (eller 0,00000000000000000000000001) sekunder. “Er det stort nok til å sluke noe som helst?”, spør forskning.no. “Det kan vel tenkes at det kan sluke noen elementærpartikler”, svarer en ekspert.

Men man vet jo ikke dette her. Man vet i det hele tatt svært lite om hvordan gravitasjon fungerer, og kvantefysikken – som over hodet ikke er intuitiv – er det få som skjønner seg på. Vi vet stort sett kun det vi har observert.
“Personlig tror jeg at det går bra”, sier professor Gunnar Løvhøiden ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Jamen da så!!!

Se også: Sorte hull i WikiPedia.

For første gang har forskere funnet vann på en planet utenfor vårt solsystem – nærmere bestemt planeten HD 189733b, som kretser rundt stjerna HD 189733 i stjernebildet Reven, 64 lysår unna.

Kilde: forskning.no

Er du virkelig interesert i detaljene og er vitenskapelig anlagt, ta turen innom Centauri Dreams.

5. juli-utgaven av Nature hadde visstnok en flott artikkel om hvordan science fiction sjangeren bruker og har brukt biologi – artikkelen het The Biologists Strike Back, og inneholdt kommentarer fra forfatterne Ken MacLeod (som har en master i biomechanics), Joan Slonczewski (biologiprofessor), Paul McAuley (tidligere foreleser i botanikk) og Peter Watts (som har forsket på marinbiologi).

Du får ikke tak i selve artikkelen online (ikke uten å betale i alle fall), men du kan du laste ned en supplementary PDF; en rundebords-diskusjon med de fire forfatterne om hvordan biologien har inspirert dem i sin literatur.

Her er hva Peter sier om hvordan man går fra vitenskap til science fiction:

“…some of the most innovative stuff comes when you retain the respect for logic and the respect for consequence, but you leave behind that infestation of fact and dogma that you used in getting your degree.”

Jeg fikk også noen gode bok-tips ut av diskusjonen. Hvis du ønsker å lese noen av dem vil jeg anbefale å skippe den aller siste delen av PDF’en, for den inneholder spoilere:

• Blood Music av Greg Bear (Pauls biologiske favorittøyeblikk i SF)
• The Screwfly Solution, novelle av Alice Sheldon [aka James Tiptree, Jr.] (Peters biologiske favorittøyeblikk i SF)
• Galapagos av Kurt Vonnegut (Joans biologiske favorittøyeblikk i SF)
• Sunken Universe [aka Surface Tension] av James Blish (Kens biologiske favorittøyeblikk i SF)
• Brain Plague av Joan Slonczewski (obs obs, del av en serie)

Så vil jeg bare avslutt med et sitat til fra Peter Watts fra PDF’en hvor de diskuterer forholdet mellom kunstig intelligens og biologi – et sitat som skal få deg til å kjøpe Blindsight hvis du enda ikke har gjort det

“The creepy thing about self-awareness is that ‘the other’ may in fact have been inside of us all along, it may really be the one in control. The conscious decision to move your arm occurs half a secound after the motor nerves have started firing, the conscious event is an executive summary received after the fact. This little self-aware homonculus behind the eyes doesn’t seem responsible for nearly as much as it gives itself credit for; the heavy lifting seems to be done by something deeper, something we don’t have conscious access to.

I played with this idea in Blindsight, in which although there are aliens, there is no ‘other’; the things our heroes meet are hyperintelligent but utterly nonsentient. And maybe that thing inside us that we can’t feel, that makes the real decisions, that lets us think we’re in control – maybe that’s the same way.”

På fredag var vi og så Spider-man 3. Ganske fornøyelig, absolutt bedre enn 2′en. Den var mere tegneserieaktig enn de andre filmene, hadde mye action og humor, og selvsagt også en god porsjon kliss.

Den onde Peter Parker var kjempe-cool, og Topher Grace (kjent fra That 70s Show) gjorde en bra rolle som Venom.

Og i dag kan jeg med glede lese i forskning.no at edderkoppdrakten kan bli virkelighet, takket være utvikling innen nanoteknologi – komplett med hansker og støvler som klistrer seg fast til tak og vegger og med usynlig “spindelvev” som lar deg pendle mellom skyskraperne.

10 år skal det ta før den er ferdig. Jeg er alltid imponert over folk som klarer å se den teknologiske utviklingen ti år frem i tid.

Gleder meg uansett til fremtiden!

Vitenskapsmenn tror at den nylig oppdagede planeten 581 c, som kretser rundt Gliese 581, kan ha flytende vann og ellers andre egenskaper som gjør at liv kan ha oppstått/oppstå der.

Les mer på CNN

Denne artikkelen fra San Fransisco Cronicle forteller om forskere som nå setter igang med vitenskapelige forsøk som skal bevise at man kan påvirke hendelser som allerede har skjedd. For de fleste høres dette ut som science fiction, men for filosofer og fysikere med kunnskap innen kvantefysikken er dette i alle fall en plausibel teori.

Researchers are on the verge of experiments that will finally hold retrocausality‘s feet to the fire by attempting to send a signal to the past. What’s more, they need not invoke black holes, wormholes, extra dimensions or other exotic implements of time travel. It should all be doable with the help of a state-of-the-art optics workbench and the bizarre yet familiar tricks of quantum particles.

Er du interessert i detaljene bør du ta en titt på artikkelen..

If retrocausality is confirmed — and that is a huge if — it would overturn our most cherished notions about the nature of cause and effect and how the universe works.

I følge Scott Adams (Dilbert bloggen) vil dette eksperimentet – hvis vellykket – bl.a. bevise at fri vilje ikke eksisterer og at det ligger intelligent design bak universet.., nemlig menneskets intelligente design. Hvorvidt kunnskapen kan benyttes til å vinne i gårsdagens lottotrekning er ennå usikkert…

Har du noen gang forsøkt å forestille deg hvor store planetene og stjernene er i forhold til hverandre? Jeg husker en illustrasjon fra roteloftet – et program som gikk på NRK for mange herrens år siden – hvor de viste forholdet mellom månen, jorda og sola, samt avstandene mellom dem. Følg linken under for å se en rask, liten film som viser forholdene mellom planetene våre og en haug med soler på en veldig bra måte:

video.google.com/videoplay?docid=-3974466981713172831&hl=en

Har du lyst til å tjene 25 millioner dollar? Alt du behøver å gjøre er å komme opp med en kommersielt drivbar ide som vil gi en netto reduksjon av drivhusgasser i atmosfæren hvert år i ti år fremover uten skadelige bivirkninger.

Politikerne har den siste tiden blitt veldig oppmerksomme på at vi har store klimaproblemer, og setter endel trøkk på å få redusert våre utslipp av gasser som øker drivhuseffekten. Men ettersom den globale oppvarmingen allerede er et faktum og det tar flere tiår før reduserte utslipp har noen effekt så vil ikke dette være nok for å unngå alle problemene. Og ingen snakker om å stoppe alle utslippene, bare en reduskjon til ca 1990-nivå.

Skal vi unngå å måtte tilpasse oss stadig økt, global oppvarming må vi reversere problemet, og det er her The Virgin Earth Challenge kommer inn i bildet. Jamais Cascio, som er ekspert på emerging technologies og kulturelle endringer, har skrevet denne interessante artikkelen om at det vi trenger å satse på nå er geoengineering – eller terraforming om du vil – av vår egen klode. Det holder ikke å slutte å grave hullet vi sitter i – dvs. slutte å forurense – vi må tette hullet igjen også!

Som du sikkert har fått med deg om du har hørt på nyhetene siste døgn ga Olje- og energidepartementet (OED) i går Norges forskningsråd i oppgave å administrere gjennomføringen av en utredning knyttet til bruk av thorium til energiproduksjon. Dette er gode nyheter, og kan bety at vi beveger oss mot fremtiden også i Norge. Regner med at FRP er rimelig fornøyde sålangt, men vi får nå vente å se på hva utvalget kommer frem til.

Bakgrunnen er økt interesse, sier pressemeldingen, både fra Stortinget og i samfunnet for øvrig, for å se på mulighetene til å ta i bruk de store thoriumforekomstene vi har i Norge til produksjon av energi. Kan det være min artikkel om trygg kjernekraft med Thorium de sikter til?

På radioen i dag fikk jeg vite at norges thoriumreserver skal være nok til å dekke landets energibehov i 10 tusen år fremover. Lurer på hvordan de egentlig vet akkurat hvor mye av grunnstoffet vi har, hvor mye energi vi kommer til å trenge, og hvor mye energi man klarer å utvinne i en thoriumreaktor (som ikke eksisterer enda) – men at det er et stort potensiale her er det nok ingen tvil om.., oljereserven vår er jo bare peanuts i forhold.