5. juli-utgaven av Nature hadde visstnok en flott artikkel om hvordan science fiction sjangeren bruker og har brukt biologi - artikkelen het The Biologists Strike Back, og inneholdt kommentarer fra forfatterne Ken MacLeod (som har en master i biomechanics), Joan Slonczewski (biologiprofessor), Paul McAuley (tidligere foreleser i botanikk) og Peter Watts (som har forsket på marinbiologi).

Du får ikke tak i selve artikkelen online (ikke uten å betale i alle fall), men du kan du laste ned en supplementary PDF; en rundebords-diskusjon med de fire forfatterne om hvordan biologien har inspirert dem i sin literatur.

Her er hva Peter sier om hvordan man går fra vitenskap til science fiction:

“…some of the most innovative stuff comes when you retain the respect for logic and the respect for consequence, but you leave behind that infestation of fact and dogma that you used in getting your degree.”

Jeg fikk ogsÃ¥ noen gode bok-tips ut av diskusjonen. Hvis du ønsker Ã¥ lese noen av dem vil jeg anbefale Ã¥ skippe den aller siste delen av PDF’en, for den inneholder spoilere:

• Blood Music av Greg Bear (Pauls biologiske favorittøyeblikk i SF)
• The Screwfly Solution, novelle av Alice Sheldon [aka James Tiptree, Jr.] (Peters biologiske favorittøyeblikk i SF)
• Galapagos av Kurt Vonnegut (Joans biologiske favorittøyeblikk i SF)
• Sunken Universe [aka Surface Tension] av James Blish (Kens biologiske favorittøyeblikk i SF)
• Brain Plague av Joan Slonczewski (obs obs, del av en serie)

SÃ¥ vil jeg bare avslutt med et sitat til fra Peter Watts fra PDF’en hvor de diskuterer forholdet mellom kunstig intelligens og biologi - et sitat som skal fÃ¥ deg til Ã¥ kjøpe Blindsight hvis du enda ikke har gjort det

“The creepy thing about self-awareness is that ‘the other’ may in fact have been inside of us all along, it may really be the one in control. The conscious decision to move your arm occurs half a secound after the motor nerves have started firing, the conscious event is an executive summary received after the fact. This little self-aware homonculus behind the eyes doesn’t seem responsible for nearly as much as it gives itself credit for; the heavy lifting seems to be done by something deeper, something we don’t have conscious access to.

I played with this idea in Blindsight, in which although there are aliens, there is no ‘other’; the things our heroes meet are hyperintelligent but utterly nonsentient. And maybe that thing inside us that we can’t feel, that makes the real decisions, that lets us think we’re in control - maybe that’s the same way.”