Tidligere i Ã¥r leste jeg en ganske bra SF triller av Richard Morgan, Black Man. Den gav mersmak, sÃ¥ nÃ¥ har jeg gÃ¥tt tilbake til “begynnelsen” og lest Morgans debutroman og vinner av Philip K. Dick prisen i 2003: Altered Carbon.

Sjanger: Hardboiled science fiction cyberpunk
Rating:

Handlingen foregår omtrent fem hundre år inn i fremtiden. Hovedpersonen Takeshi Kovacs blir leid inn av en av Jordens rikeste menn for å oppklare et dødsfall. Politiet mener det var selvmord, men Mr. Bankroft mener selv han ble murdet.

Hvaforno? Jo, I denne fremtiden kan man nemlig bytte kropper - dvs. overføre bevisstheten sin fra en kropp til en annen. Rike menn som Bankroft har alltid flere kloner av seg selv tilgjengelig, samt en fersk backup av personligheten sin på et sikkert sted, så å overleve et mord er ikke noe problem.

Denne muligheten til å bytte kropper er det sentrale science fiction-elementet i denne romanen, og Morgan utforsker hvordan dette påvirker samfunnet. Men Altered Carbon er skrevet mer for å underholde enn for å få deg til å filosofere, og det har resultert i en actionfullt krim-noir triller - typisk cyberpunk.

Takeshi Kovacs er en kul fyr; mer maskulin og dødelig enn Rambo, og like sjarmerende som Bruce Willis i Die Hard. Som tidligere Envoy for de fødererte planetene er han en mann med meget spesielle talenter:

“When they make an Envoy, do you want to know what they do? They burn out every evolved violence limitation instinct in the human psyche. Submission signal recognition, pecking-order dynamics, pack loyalties. It all goes, tuned out a neuron at a time; and they replace it with a conscious will to harm.”

Jeg er nødt til å sammenligne Altered Carbon med Black Man. De har faktisk overraskende mange fellestrekk. Begge er svært maskuline skildringer - de handler om menn, og til en viss grad hvordan evolusjonen har formet oss menn til det vi er i dag. Begge romanene handler om en slags super-kriger som blir løslatt fra fengsel for å hjelpe til med å oppklare en sak som er for vanskelig for politiet. Og i begge oppstår det et komplisert kjærlighetsforhold til den kvinnelige etterforskeren.

Men som forventet var Black Man en mer moden roman, og Altered Carbon får dermed en noe lavere karakter. Plottet er spennende, men virker litt for konstruert, og blir ikke helt troverdig. Kovacs-karakteren er lett å like, og et samfunn hvor man kan bytte kropp nesten like enkelt som man i dag bytter klær er en fasinerende tanke. Men denne krim-romanen skuffer likevel litt totalt sett.

Debut-romanen ble etterfulgt av Broken Angels i 2003 og Woken Furies i 2005, som alle handler om Takeshi Kovacs. Det ryktes også at det kommer en filmatisering.

Romanen Black Man vant i går kveld Arthur C. Clarke-prisen. Dette er en bok jeg absolutt anbefaler - les min anmeldelse av den her.

Rating:
Sjanger: Eksplosiv fremtidstriller

Richard Morgan er kanskje mest kjent for sin debutroman Altered Carbon fra 2002. Jeg hadde lenge gått rundt og tenkt på å lese den, men da jeg kom over Morgans siste roman, Black Man, skjønte jeg med en gang at dette var en bra bok jeg bare måtte få med meg, så ALtered Carbon får vente inntil videre.

Historien foregår 100 år frem i tid - i hovedsak i det tidligere USA, men vi får oss også en tur til Tyrkia og til Sør Amerika et sted. Det er en verden man kan kjenne seg igjen i, men det er også en nokså dyster fremtidsskildring. Black Man er en veldig spennende triller med karakterer man kan tro på, og den tar opp noen veldig interessante tema.

Fremst av alt skriver Morgan om mennesker. Han er opptatt av genetikk og evolusjonspsykologi, og i tillegg til å gi deg mye spenning får Black Man deg også til å tenke noe spennende tanker om hvorfor vi gjør, tenker og mener de tingene vi gjør, hvorfor vi organiserer sammfunnet som vi gjør.., hvilke alternativer som kanskje finnes.

Triksing og miksing med gener

Jeg vet ikke om dette er en myte, men jeg har i alle fall hørt at huskatter er villkatter som aldri blir voksne. Teorien sier at vi har avlet bort det siste steget i huskattenes utvikling, og dermet får et relativt medgjørlig dyr som legger vekt på de egenskapene som trengs for å overleve som en valp i en flokk, ikke som et selvstendig rovdyr.

Black Man presenterer noe av det samme; teorien her er at menneskene gjennom de siste 20 000 Ã¥rene har fÃ¥tt “avlet bort” rovdyr/jeger/selvstendighets-egenskapene. Men i denne historien har man funnet en mÃ¥te Ã¥ trigge disse gamle egenskapene pÃ¥, og skapt superkrigere uten frykt, skyldfølelse og andre sosialt bindene ferdigheter. Hovedpersonen i boken er en slik alfa-mann, og vi fÃ¥r oppleve vÃ¥r verden gjennom hans unike øyne.

Vil du lese en spennende historie om vår evne til vold og vår evne til svik og korrupsjon, så er Black Man absolutt noe å satse på. Den er litt lang - lengre enn den behøver å være faktisk, tempoet daler litt på slutten - men det er det eneste negative jeg har å si. Black Man kan leses som ren underholdning, men den kan også stimulere deg til å se mennesket på en måte du kanskje aldri har gjort før. Og det er jo ubetalelig.