“I’ve always liked the idea of a special Hugo to be awarded (by force, perhaps) to literary authors who write books dripping with themes filleted from mainstream SF and then deny that it’s science fiction ‘because it’s not about robots and spaceships’.”

–Terry Pratchett

Pass på å få med deg de relaterte artiklene vil ikke kalle science fiction for science fiction og snik inn science fiction som seriøs litteratur.

Sjanger: Humoristisk science fiction
Rating:

1976 var et bra år. I tillegg til at jeg ble født kan jeg f.eks. nevne at filmene Marathon Man, King Kong og The Omen gjorde det bra dette året. Richard Dawkins gir ut boken The Selfish Gene, og Cray-1, den første kommersielle supercomputeren, slippes på markedet. Steve Jobs og Steve Wozniak stifter Apple Computer Company, og det ukjente selskapet Microsoft registreres i staten New Mexico.

Og så skriver Terry Pratchett sin første science fiction bok, The Dark Side of the Sun!

Boken er en hyllest til Isaac Asimov, og den inneholder endel referanser til science fiction forfatterens ulike verk. For eksempel Probability math som brukes til Ã¥ forutsi fremtiden, og som er parallelt med Asimov’s psychohistory i Foundation serien. En av karakterene i historien, roboten Isaac, er ogsÃ¥ Ã¥penbart basert pÃ¥ Asimov’s velkjente, positroniske roboter.

Til forskjell fra de fleste Asimov historiene inneholder derimot The Dark Side også en uhorvelig mengde aliens - 52 ulike raser i den kjente galaksen.

Men først og fremst er dette en passe spennende adventure-historie satt langt inn i fremtiden. Hovedpersonen Dom Sabalos leter etter verdenen til en mystisk, utdødd rase som har etterlatt seg en rekke, høyteknologiske og uforklarlige spor i galaksen - mens verdens mest heldige morder (en fetter Anton type) forsøker å ta livet av ham. I starten ville jeg klassifisere boken som en science fantasy adventure-historie, men etterhvert skinner flere tanker fra hard science fiction gjennom, så til slutt er den faktisk ganske vanskelig å klassifisere.

The Dark Side of the Sun er en veldig tidlig Pratchett bok - jeg finner faktisk bare en roman utgitt før denne, og det er The Carpet People fra 1971. Og boken er derfor veldig interessant lesning, fordi man fÃ¥r et innblikk i en tidlig, uslipt Pratchett som eksperimenterer med form og innhold. Det er ogsÃ¥ morsomt Ã¥ se ord og uttrykk som man har lest i Discworld serien, som “Soul Cake Friday”, “Small Gods” og “Hogswatchnight”.

The Dark Side of the Sun er en munter og lettlest bok, men den holder ikke samme kvalitet som mye av det andre han har skrevet. Har du derimot allerede lest endel Pratchett, og fått med deg Foundation og diverse robot-historier av Asimov, ja da vil jeg anbefale at du leser denne boken.